1863 — 1944

Edvard Munchs Liv

Edvard Munch er en av modernismens viktigste kunstnere. Han var aktiv gjennom mer enn seksti år, fra han debuterte i 1880-årene og helt frem til sin død i 1944. Munch var en del av symbolismen på 1890-tallet, og en foregangsfigur for den ekspresjonistiske kunsten fra begynnelsen av 1900-tallet og fremover. Hans kontinuerlige eksperimentering innen maleri, grafikk, tegning, skulptur, foto og film har gitt ham en unik posisjon i norsk og internasjonal kunsthistorie.

1863

 
1863

Edvard Munch ble født på gården Engelaug i Løten 12. desember 1863. Hans far, Christian Munch, arbeidet som militærlege og ble kjent med Edvards mor, Laura Cathrine Bjølstad, gjennom en legekollega i Elverum. De giftet seg i 1861 og fikk to barn mens de bodde på Løten: Sophie og Edvard.

Da Edvard kom til verden virket han svak og ble "hastedøpt" hjemme; dåpen ble stadfestet i Løten kirke fire måneder senere. Før Edvard hadde fylt ett år, flyttet familien til Kristiania, men de beholdt kontakten med folket på Engelaug.

1864–1882

I 1864 flyttet familien til Nedre Slottsgate i Kvadraturen. Senere flyttet de til Pilestredet og til ulike adresser i bydelen Grünerløkka øst for Akerselva. Da Edvard var fem år, i 1868, døde moren av tuberkulose, og hennes søster Karen Bjølstad flyttet inn og overtok ansvaret for de fem barna og husholdningen. Edvard mistet sin storesøster Sofie i samme sykdom i 1877. Han selv led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde flere alvorlige anfall av feber i barndommen. I motiver som Den døde moren, Døden i sykeværelset og Det syke barn ga han mange år senere uttrykk for følelsene som knyttet seg til erindringen om morens og søsterens sykdom og død. Etter ett års ingeniørutdanning ved Kristiania Tekniske Skole besluttet Munch i 1880 sin livsgjerning: å bli maler. I desember ble han elev ved Den Kongelige Tegneskole i Kristiania. Hans gudfryktige far bekymret seg for kunstnerlivets fristelser. Familie og venner var flittige modeller. I 1882 leide han et atelier i sentrum av byen sammen med seks jevnaldrende kolleger i "Pultosten" ved Stortinget på Karl Johan, hvor de fikk korrektur av maleren Christian Krohg, en kjent og respektert naturalist. Innflytelsen fra Krohg og naturalismen er tydelig i Munchs malerier fra denne tiden, både i form og i valg av motiv.

1883–1885

I 1883 debuterte Munch på den store Industri- og Kunstudstilling i Kristiania. Hans Studiehode hadde selskap av den anerkjente Hans Gudes malerier og samtidens unge etablerte kunstnere, som Erik Werenskiold, Gerhard Munthe og Eilif Peterssen. I desember debuterte Munch på Kunstnernes Høstutstilling der hans På morgenkvisten gjorde stor lykke blant kunstnerne.

I mars 1884 anbefalte Christian Krohg og Eilif Peterssen Munch til Schäffers legat, og Munch mottok legatet i september samme år. På sensommeren besøkte Munch Frits Thaulows friluftsakademi på Modum.

I 1885 reiste Munch utenlands for første gang med finansiell støtte fra Frits Thaulow. Han dro først til Antwerpen der han stilte ut et portrett av søsteren Inger på Verdensutstillingen fra april til mai. Deretter reiste han videre til Paris hvor han studerte samlingene i Louvre, og så "Salongen", den store årlige mønstringen av samtidskunst. Kunstneren Eyolf Soot var følgesvenn på reisen, i tillegg til en rekke andre norske kunstnerkolleger.

Også i 1885 stilte Munch ut på Høstutstillingen og mottok på nytt Schäffers legat.

1886–1888

I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse.

På Høstutstillingen i 1886 stilte Munch ut fire malerier, bl.a. ett av sine hovedverk, "Det syke barn" under tittelen "Studie". Fremstillinger av sykeleier var ett av tidens yndede motiver, men den skisseaktige utførelsen i Munchs verk skapte stor forargelse. Tante Karen og tjenestepiken Betzy Nielsen satt modell for verket.

Seks malerier av Munch ble stilt ut på Høstutstillingen i 1887. I oktober samme år anbefalte Erik Werenskiold Munch til Finnes legat.

Året etter, i 1888, så Munch en stor utstilling av fransk kunst i København, og møtte den danske maleren Johan Rohde.

1889

I april og mai 1889 arrangerte Munch sin første separatutstilling i Studentersamfundet i Kristiania med 63 malerier og 46 tegninger. Dette var den første separatutstillingen som noen gang var holdt i hovedstaden. Sommeren tilbrakte Munch sammen med familien i den lille kystbyen Åsgårdstrand sørvest for Kristiania. Her hentet han inspirasjon til flere av sine motiver de kommende årene. Høsten 1889 reiste Munch igjen til Paris, denne gangen med penger fra Statens kunstnerstipend. Om formiddagene fulgte han undervisningen hos den innflytelsesrike portrettmaleren Léon Bonnat. Munch besøkte Verdensutstillingen og Salon des Indépendants, som viste bilder av den moderne malerkunstens pionerer – både Van Gogh, Seurat og Toulouse-Lautrec.

I november 1889 døde Munchs far, og ved årsskiftet flyttet Munch til forstaden Saint Cloud.

1890–1891

Vinteren og våren i 1890 tilbrakte Munch i St. Cloud og Paris, og omgikk blant andre den danske dikteren Emanuel Goldstein og den norske maleren Kalle Løchen. Han traff også Frits Thaulow, Thorolf Holmboe, Jørgen Sørensen, Jonas Lie og Jappe Nilssen i Paris. Sommeren ble tilbrakt i Åsgårdstrand og Kristiania, og på Høstutstillingen viste han ti bilder. Munch mottok igjen Statens Kunstnerstipend i 1891 og reiste til Le Havre, hvor han fikk reumatisk feber og ble innlagt på sykehus. I desember samme år gikk fem av hans malerier tapt i en brann, det ene var den første versjonen av Dagen derpå.

Fra Le Havre reiste Munch i 1891 via Paris til Nice. På hjemveien til Norge reiste han innom Paris og Antwerpen. Sommeren ble igjen tilbrakt i Åsgårdstrand og Kristiania. For tredje året på rad mottok Munch i 1891 Statens kunstnerstipend, og reiste via København til Paris. I desember var han tilbake i Nice. Bjørnstjerne Bjørnson protesterte mot Munchs tildeling for tredje gang på rad. Nasjonalgalleriet kjøpte sitt første Munch-bilde, Natt i Nice (1891).

1892

I februar flyttet Munch inn hos maleren Christian Skredsvig i Saint-Jean-Cap-Ferrat utenfor Nice. Sommeren ble tilbrakt i Kristiania og Åsgårdstrand, etter en tur via Paris. En omfattende separatutstilling ble vist i Tostrupgården ved Stortinget. Maleren Adelsteen Normann, som var medlem av utstillingskommisjonen i Verein Berliner Künstler, ble imponert av Munchs utstilling og inviterte ham til å stille ut i kunstnerforeningen i Berlin. Etter voldsom diskusjon ble utstillingen stengt etter en uke. Munch sendte den umiddelbart videre til Düsseldorf og Köln. Han leide så lokaler i Equitable Palast og viste utstillingen på ny i Berlin. I desember bosatte han seg i Berlin, der han blant annet malte den svenske forfatteren August Strindberg.

1893–1895

Munch ble boende i Berlin, der han mottok sterke impulser fra det litterære og intellektuelle miljøet som holdt til i vinstuen Zum schwarzen Ferkel. Blant disse var August Strindberg, den norske billedhuggeren Gustav Vigeland, den norske musikkstudenten Dagny Juell og hennes ektemann, den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski. Som Kristiania-bohemen interesserte også denne gruppen seg for kjærlighetens skapende og destruktive krefter og feminitet versus maskulinitet. Det var også stor interesse for tenkere som Schopenhauer og Nietzsche.

I 1893 ble Munchs "skandaleutstilling" fra Berlin vist i København og i flere tyske byer. Sommeren tilbrakte Munch i Åsgårdstrand og i september var han hos tante Karen og søstrene på Nordstrand. I desember stilte Munch ut 50 malerier i Berlin, hvorav seks ble gruppert i en serie han kalte Die Liebe. Dette var begynnelsen på Munchs bildeserie som senere skulle få betegnelsen Livsfrisen. I 1894 utkom den første boken om Munch, Das Werk des Edvard Munch, skrevet av Stanislaw Przybyszewski, Julius Meier-Graefe, Willy Pastor og Franz Servaes. Denne høsten laget Munch sine første raderinger.

I mars 1895 stilte Munch ut sammen med Axel Gallén-Kallela hos Ugo Baroccio i paradegaten Unter den Linden i Berlin. Julius Meier-Graefe utga en mappe med åtte av Munchs raderinger i juni. Munch reiste hjem til Norge via Paris og Amsterdam, og holdt separatutstilling i Blomqvist Kunsthandel i Kristiania. Henrik Ibsen besøkte utstillingen, og Sigbjørn Obstfelder holdt foredrag om Munch i Studentersamfundet. Nasjonalgalleriet kjøpte Selvportrett med sigarett (1895). Broren Andreas døde av lungebetennelse i desember samme år.

1896–1897

I 1896 vendte Munch tilbake til Paris, der hans omgangskrets besto av kunstnere og forfattere som komponisten Frederick Delius, Hans Jæger, Alfred Hauge, August Strindberg og Stéphane Mallarmé. Samme år trykket Munch fargelitografier og sine første tresnitt hos Auguste Clot.

I disse årene arbeidet Munch med en serie malerier vi i dag kjenner som Livsfrisen. Serien omfattet hans mest sentrale arbeider, deriblant Skrik. Motivet har blitt stående som et uttrykk for det moderne menneskes eksistensielle angst og fortvilelse. Munch vendte tilbake til flere av motivene i Livsfrisen i løpet av en 30-årsperiode. Bildene knyttes sammen gjennom både innhold og formspråk og kretser rundt eksistensielle temaer som kjærlighet, smerte, angst, sjalusi og død.

I april og mai 1897 deltok Munch på Salon des Artistes Indépendants i Paris. Han lagde programblad for Lugné-Poës oppsetning av Ibsens John Gabriel Borkman på Théâtre de l'Oeuvre. Sommeren tilbrakte han i Åsgårdstrand, og i september og oktober holdt Munch en stor utstilling i Dioramalokalet ved Karl Johan.

1898–1901

1898 tilbrakte Munch i Berlin og Paris. Om sommeren oppholdt han seg i Åsgårdstrand, hvor han i august kjøpte en liten fiskerhytte for 900 kr. Dette året møtte Munch Tulla Larsen. Året etter, i 1899, reiste han mye, blant annet til Berlin, Paris, Nice, Firenze og Fiesole. Han studerte Rafael i Roma, reiste videre til Paris og Le Havre, før han kom hjem til Norge og tilbrakte sommeren i Åsgårdstrand. Munch var ofte syk og bodde utover høsten på Holmenkollen turisthotell og Hamar Grand Hotel. Vinteren ble tilbrakt på Kornhaug sanatorium i Østre Gausdal.

I mai 1900 reiste Munch til Berlin, han stilte ut i Dresden før ferden gikk videre til Firenze, Roma og et sanatorium i Sveits. Juli tilbrakte han i Como i Nord-Italia. Dette året stilte han ut i Dioramalokalet i Kristiania og han malte Livets dans. Han var bosatt på Holmenkollen turisthotell og Hammers pensjonat på Ljan.

Sommeren 1901 ble igjen tilbrakt i Åsgårdstrand. Munch stilte ut 72 malerier og grafikk i Hollændergården i Kristiania i september samme år, og fra november bosatte han seg igjen i Berlin med eget atelier i Lützowstrasse 82.

1902–1903

1902-03 var Munch for det meste bosatt i Tyskland. Han stilte ut jevnlig, og knyttet kontakter med samlere og kulturpersonligheter. Etter hvert ble han en anerkjent og omdiskutert kunstner, som også stilte ut i byer som Wien og Paris. I 1902 anskaffet Munch sitt første, lille Kodak fotografiapparat. Under fellesbetegnelsen Fremstilling av en rekke livs-billeder stilte han på Secession i Berlin i 1902 ut Livsfrisen, som på denne tiden besto av 22 verk. Denne samme sommeren i Åsgårdstrand fikk Munch, i forbindelse med bruddet med Tulla Larsen, en skuddskade i venstre hånd. Hendelsen skulle han komme tilbake til gjentatte ganger i årene som fulgte. Han reiste tilbake til Berlin og besøkte også øyelegen Max Linde i Lübeck. Munchs kunst gjorde et sterkt inntrykk på kunstsamleren og kritikeren Gustav Schiefler, som han møtte i slutten av desember. Schiefler katalogiserte senere Munchs grafiske verk. I 1903 leide Munch atelier i Paris og traff den engelske fiolinisten Eva Mudocci.

1904–1906

Mesteparten vinteren 1904 tilbrakte Munch hos familien til øyelegen Max Linde i Lübeck, kun avbrutt av korte reiser. Munch skrev kontrakt med forleggeren og kunsthandleren Bruno Cassirer i Berlin om enerett for salg av grafikk i Tyskland i tre år, og kontrakt med Commeters kunsthandel i Hamburg om malerisalg og de fleste utstillingsarrangementer de neste tre år. Greve Harry Kessler inviterte Munch til Weimar, der han traff Friedrich Nietzsches søster Elisabeth Förster-Nietzsche i filosofens hjem. På bestilling malte Munch en frise til barneværelset i Lindes hus, men ved ferdigstillelse nektet Linde å overta frisen som han fant upassende.

I 1905 ble det holdt en storslagen Munch-utstilling i kunstnerforeningen Manes i Praha. Våren tilbrakte Munch i Åsgårdstrand og sommeren i København. Han ble kjent med arkitekten og brukskunstneren Henry van de Velde i Herbert Esches hjem i Chemnitz. Senere reiste han til Weimar for å utføre et portrett av den avdøde filosofen Friedrich Nietzsche på oppdrag av kunstsamleren Ernest Thiel i Stockholm.

Munch reiste på korte turer til Berlin i 1906. Om sommeren utførte han dekorasjonsutkast for Max Reinhardts oppsetning av IbsensGjengangere på Kammerspiele, Deutsches Theater i Berlin, for deretter å påbegynne dekorasjonsutkast til oppsetningen av Hedda Gabler.Senere dette året var han i Bad Kösen og malte Selvportrett ved vinen.

1907–1908

Somrene 1907 og 1908 oppholdt Munch seg i den tyske badebyen Warnemünde ved Østersjøen. Her søkte han å samle styrke samtidig som han utviklet et nytt og mer livsdyrkende uttrykk enn tidligere. Samtidig eksperimenterte han med ulike teknikker, slik det framgår av scener med badende menn på stranden. Kontrakten med Cassirer utløp i denne perioden. Munch mottok besøk av filosofen Eberhard Grisebach. Høsten 1908 fikk han nervøst sammenbrudd i København, og la seg inn på Dr. Jacobsons privatklinikk der han tilbrakte de følgende åtte månedene. Samme år ble Munch utnevnt til Ridder av Den kgl. norske St. Olavs Orden.

1909

Mens Munch selv befant seg på Dr. Jacobsons privatklinikk i København, arrangerte Jappe Nilssen med venner en vellykket separatutstilling av Munch i Blomqvist Kunsthandel i Kristiania. Nasjonalgalleriets første direktør Jens Thiis foretok et stort innkjøp av Munch-bilder under sterke protester.

I mai samme år ble Munch hentet hjem til Norge av sin slektning Ludvig Ravensberg. Han valgte å bosette seg på eiendommen Skrubben i Kragerø, og gjensynet med den norske naturen resulterte i en ny følelse for harmoni og klassisk komposisjon.Dette manifesterte seg i et stort antall landskapsmalerier utført med dristige, vitale penselstrøk i en ny, monumental stil. Munch meldte seg til konkurransen om utsmykning av Universitetets Aula i Kristiania like etter sin ankomst til Kragerø, og de første utkastene ble til i løpet av sommeren 1909. De to mest kjente bildene, som i dag pryder aulaen, er Solen og Historien. For å få plass til å utføre de store auladekorasjonene måtte Munch ty til utradisjonelle fremgangsmåter, og han fikk blant annet oppført sitt første friluftsatelier på Skrubben.

1910–1912

Etter å ha tilbrakt vinteren og våren i Kragerø, kjøpte Munch i november 1910 eiendommen Nedre Ramme i Hvitsten, på østsiden av Oslofjorden. Her fortsatte han arbeidet med auladekorasjonene. Flere av utkastene hentet inspirasjon fra det vakre landskapet, og bakgrunnen for de første utkastene til Forskerne / Alma Mater viser stranden nedenfor eiendommen.

Munch oppholdt seg i Hvitsten i 1911, tok en kort tur til Tyskland, og hadde utstilling i Kristiania med over 100 malerier og nærmere 200 grafiske blad. Dette året kjøpte han en presse til å trykke litografier og tresnitt. Høsten og vinteren tilbrakte han i Kragerø.

I 1912 reiste Munch via København til Paris. Etter invitasjon deltok han, som en av æresutstillerne, på Sonderbund-utstillingen i Köln sammen med van Gogh, Gauguin, Picasso og Cézanne. "Her er samlet det vildeste der er malt i Europa – jeg er rent klassiker og afbleket", skrev han selv. Dette året ble Munch kjent med den tyske kunsthistorikeren Curt Glaser.

1913–1915

I 1913 leide Munch herregården Grimsrød på Jeløya ved Moss. Den store hovedbygningen ble brukt til atelierer og lager for malerier og grafikk. I den store hagen oppførte Munch et treatelier med glasstak der han arbeidet med de monumentale auladekorasjonene. Han malte også utsikten fra hagen, landskapet på Søndre Jeløy, hundene sine, og glassverksarbeiderne på vei hjem fra arbeid.

I april samme år reiste Munch til Berlin, via Frankfurt til Köln, og videre til Paris og London. Han holdt utstilling i Stockholm, og reiste videre til Hamburg, Lübeck og København. Han portretterte ekteparet Glaser og deres slektninger Käthe og Hugo Perls. Høsten tilbrakte Munch vekselvis mellom Kragerø, Hvitsten og Moss. Han holdt utstilling i Berlin i oktober, og mottok hyllest på sin 50-årsdag 12. desember.

I 1914 aksepterte Universitetet Munchs utkast til Aula-dekorasjoner.

Våren og sommeren 1915 malte Munch auladekorasjoner i Hvitsten, og i august reiste han til Trondheim. Han var på Jeløya i september, og reiste til København i november. Han laget utstillingsplakat til Den Norske Kunst-Udstilling i København og ironiserte over forholdene i de nøytrale landene Danmark og Sverige under Første verdenskrig. Dette året ga han også unge tyske kunstnere økonomisk støtte.

1916–1921

I september 1916 stod utsmykningen i Universitetets Aula ferdig med de monumentale maleriene Historien, Solen og Alma Mater.Bildene regnes i dag som hovedverk i norsk monumentalmaleri. Parallelt med aulautkastene utviklet Munch et landskapsmaleri med et beslektet uttrykk. Motivene ble gjerne hentet fra skjærgården og skogen rundt Kragerø og Hvitsten. Samme år kjøpte Munch eiendommen Ekely på Skøyen i utkanten av Oslo, hvor han ble boende frem til sin død i 1944. Eiendommen bestod av 45 mål med jorder, epletrær, bærbusker og krattskog. Etter hvert ble flere store friluftsatelierer oppført. Fra Ekely hadde Munch utsikt over byen og åsene rundt.

I 1918 kjøpte Munch Ålerud gård i Vestby, som han solgte igjen i 1922. I oktober samme år holdt Munch en stor utstilling i Blomqvist Kunsthandel i Kristiania, der han viste motiver fra Livsfrisen. Senere utga han pamfletten "Livsfrisen".

I 1919 fikk Munch spanskesyken. På Ekely fikk han bygget et atelier tegnet av arkitekten Arnstein Arneberg, og Munch malte og tegnet bygningsarbeiderne under arbeidet. Han stilte ut 57 grafiske arbeider i Bourgeois Galleries i New York, og var en av pådriverne til å starte Foreningen Norske Grafikere.

1922–1929

Munch arbeidet i årevis med monumentale prosjekter i uteatelierene på Ekely, blant annet bildeserien som har fått betegnelsene Den 'sene' Livsfrisen, og Menneskeberget. Bortsett fra en frise for Freia Chokolade Fabrik i 1922 mottok ikke Munch flere monumentale utsmykningsoppdrag.

I mars 1924 åpnet Rasmus Meyers Samlinger i Bergen som offentlig museum, der Munchs malerier og grafikk utgjorde en viktig del av samlingen.

Søsteren Laura døde i 1926. Dette året foretok Munch flere utstillinger og reiser, blant annet til Venezia, München, København, Paris og Mannheim. Samme år kjøpte den svenske stat Ernest Thiels samling, som blant annet inneholdt flere av Munchs hovedverk. Thielska Galleriet, med flere malerier og en stor samling grafikk av kunstneren, åpnet på Blockhusudden i Stockholm.

Munch reiste til Berlin i februar 1927, der den hittil største retrospektive Munch-utstillingen ble presentert i Nationalgalerie. Nasjonalgalleriet i Oslo viste sommeren 1927 289 malerier, akvareller, tegninger og grafikk. I oktober reiste Munch til Berlin, Köln og Paris. I denne perioden arbeidet han også med ideer til dekorasjoner i Oslo Rådhus.

I 1928 publiserte Gustav Schiefler andre bind av katalogen over Munchs grafikk, Verzeichnis des graphischen Werks Edvard Munch.

På Ekely ble vinteratelieret utvidet etter tegninger av arkitekten Henrik Bull i 1929. Bygningsarbeiderne inspirerte Munch til dekorasjonsutkastene til Oslo Rådhus.

1930–1939

I mai 1930 ble Munch angrepet av en øyesykdom, og måtte holde seg i ro til august. I denne perioden tok han en serie fotografiske selvportretter.

Tante Karen døde i 1931. Munch var fremdeles plaget av øyesykdommen og var urolig for å miste synet helt. I oktober reiste han til Kragerø, og drev stadig aktiv utstillingsvirksomhet.

Sommeren og vinteren i 1933 oppholdt Munch seg i Åsgårdstrand, i tillegg tilbrakte han tid i Hvitsten og Kragerø. Munch ble hyllet på sin 70-årsdag 12. desember, og ble tildelt Storkors av Den kgl. norske St. Olavs Orden. Jens Thiis og Pola Gauguin publiserte monografier om Munch. Den tyske kunsthistorikeren Curt Glaser som Munch ble kjent med i 1912, konverterte til jødedommen i 1914, og rømte Tyskland høsten 1933. Grafikk av Munch fra Glasers private samling ble solgt på auksjon i Berlin.

Den norske forfatteren, kunstsamleren og finansmannen Rolf E. Stenersen tilbød sin kunstsamling til Aker kommune (nå Oslo) i 1936. Den inkluderte mer enn 20 malerier og ca. 400 grafiske blad av Munch. Samlingen ble vist flere steder dette året.

I 1937 ble 82 arbeider av Munch beslaglagt i offentlige tyske samlinger og betegnet som "entartet". Munch støttet et Norges-opphold for den unge tyske maleren Ernst Wilhelm Nay. Om høsten besøkte Munch Göteborg. Mange Munch-verker ble brakt hjem fra Tyskland i 1938 og auksjonert bort.

1940–1944

De siste årene av sitt liv skapte Munch flere nådeløst avslørende selvportretter av en aldrende mann i møte med døden.

I 1942 ble fire malerier av Munch vist på utstillingen "Kunst og ukunst. Oppryddingen april 1942" i Nasjonalgalleriet. Samme år stilte Munch ut i Göteborg, og 34 av hans grafiske blad ble vist i Brooklyn Museum i New York fra desember til februar.

Munch hadde fremdeles stor arbeidsevne i 1943, og 12. desember feiret han sin 80-årsdag.

23. januar 1944 døde Munch rolig i sitt hjem på Ekely. Edvard Munch testamenterte alle sine kunstverk i eget eie til Oslo kommune. Gaven bestod av ca. 1.150 malerier, 17.800 grafiske blad, 4.500 akvareller, tegninger, 13 skulpturer samt skrifter og litterære notater.