Fem høydepunkter i Go Down with Me

1. En altoppslukende installasjon

Det første som møter deg i denne utstillingen er en 14 meter lang «fødselskanal», hvor veggene er dekket av hele 345 akvareller. Akvarellene ble malt i løpet av noen få år og viser Vanessa Bairds nesten utømmelige kreative produksjon. Hun har her skapt et altoppslukende univers av hverdager, fylt med selvransakelse, humor, kroppslig forfall og konfliktfylte følelser. Dette er en introduksjon til hennes kunstneriske prosjekt, hvor nære relasjoner og små detaljer avslører dypt menneskelige følelser og erfaringer. 

2. Et maleri som har skapt debatt

I 2013 ble Baird kastet inn i en debatt om hvilke følelser kunst skal og kan vekke. To malerier i en tredelt serie var allerede hengt opp i Regjeringskvartalet, da det ble besluttet å ikke inkludere dette tredje. Bekymringen handlet om hvorvidt dette maleriet kunne gi for sterke assosiasjoner til terroren 22. juli i 2011. For Baird er det viktig at kunst også skal kunne røre ved det som er ubehagelig eller vondt. Veggmaleriet er i dag ansett som et av vår samtids mest sentrale verk. I 2026 skal de tre bildene samles i det nye regjeringskvartalet.

3. Politisk engasjement

I flere nye bilder laget for denne utstillingen ser Baird seg rundt i en verden preget av krig og konflikt. I utstillingens siste rom har Vanessa Baird skapt en helt nyinstallasjon med tittelen You Must Never Go Down To The End Of Town If You Don't Go Down With Me. Siden vinteren 2022 har krigene i Ukraina og på Gaza skapt en flom av bilder som viser overveldende menneskelig lidelse. Bairds bilder griper fatt i de katastrofale hendelsene som utspiller seg med et sterkt aktivistisk engasjement. I dette rommet er også seks paneler fra You Are Something Else som viser inntrykk fra flyktningkrisen over Middelhavet i 2015-18, og den vestlige verdens likegyldighet til mennesker som er tvunget på flukt.

Også serien Behind Lined Curtains er preget av krigens tragiske konsekvenser i Ukraina. Her møter vi flere akvareller med solsikker som gråter av fortvilelse over verdens tilstand. 

4. Munch fra et feministisk perspektiv

Baird er sterkt inspirert av Munchs kunst, men utfordrer også hans tids forståelse av det ensomme, mannlige kunstnergeniet. I sine egne selvportretter inspirert av kunstneren, etteraper hun hans selvhøytidelige fremstilling av seg selv. I motsetning til Munch, som levde alene med en husholderske i sitt hjem på Ekely, viser Baird frem et kunstnerliv fylt med omsorgsoppgaver og trivialiteter. Hun utfordrer idéen om det ensomme, mannlige kunstnergeniet – og krever sin plass i kunsthistorien. 

5. Skråblikk på kunstmiljøet

Den satiriske tegneserien «Kebbelife» er ført i pennen av Mette Hellenes (f. 1964), og følger vennene «Mette» og «Vanessa» mens de vandrer rundt i Oslo og gjør narr av kunstmiljøets selvhøytidelighet. Også i virkeligheten har Mette og Vanessa vært et tospann siden de møttes på Kunstakademiet i 1989. Gjennom flere fotografier og to filmer kommer det performative ved Bairds kunstnerskap godt til syne.