Utstillingen viser hvordan Bairds kunst utvikles gjennom repetisjoner og variasjoner over de samme temaene, men også hvordan disse er betinget av private og politiske hendelser. I tidlige arbeider ser vi hvordan Baird fremstiller seg selv som ung, tenkende og lengtende på enorme lerreter. Mange av bildene refererer til mannlige kunstnergenier – fra Rodin til Munch – og anskueliggjør utstillingens underliggende feministiske brodd.
Baird har de to siste tiårene ofte skapt kunst ved «kjøkkenbordet», midt i hverdagslivets kaos med barn og en aldrende mor, men alltid med et skråblikk på verdenen utenfor. Særlig har flyktningekatastrofen og krigen i Ukraina blitt bearbeidet i flere av de sene akvarellene, der kunstneren selv ofte står maktesløs blant uhyrlighetene.
Utstillingen viser til det repetitive i livene våre, men også til hvordan inngripende hendelser fra en dag til en annen kan endre hverdagen vår totalt.
Bildet over: Vanessa Baird, Sommeren kom etter tyve år, 2005, pastell på papir, 540 x 865 cm, Foto: Jørn Hagen/ Lillehammer Kunstmuseum
