Fem høydepunkter i METAATEM

Spåkoner, energistrømmer og samarbeid. I Kerstin Brätsch’s MƎTAATEM undersøker hun hvor grensene går for maleriet. Her er fem høydepunkter fra utstillingen.

1. Et rom hvor alt er kunst

For Kerstin Brätsch er kunst mer enn det som henger på veggene – det er også selve veggene. I rommene er det flere frittstående veggstrukturer i papptrykk som er formet etter omriss av kunstverkene hennes. Veggene er tapetsert med store marmoreringstrykk, som rammer inn hele rommet i Brätschs særegne uttrykk. Til og med pappbenkene har hun skapt selv. Her kan du sette deg ned for å ta innover deg kunsten i rommet, samtidig som grensen mellom hva som er et funksjonelt møbel og et kunstobjekt viskes ut. Slik er du som publikum i direkte kontakt med deler av kunsten hennes, som igjen påvirkes av bevegelser og berøringer i løpet av utstillingsperioden.

2. Nye kunstverk på MUNCH

ATEM-serien – en rekke store, psykedeliske malerier – er skapt spesielt for denne utstillingen på MUNCH. De danner også grunnlaget for utstillingens tittel, sammen med MƎTA-serien hvor Brätsch blant annet har samlet over 300 små malerier på én vegg. Begge seriene bygger på og utforsker samme tanke: penselstrøket som en levende organisme, eller en strøm av energi i konstant forvandling. Som del av kollektivet DAS INSTITUT, i samarbeid med komponist Sergei Tcherepnin, har Brätsch i tillegg skapt det nye verket [...CO {S} MIC ABSTRACTION...]. Her blandes bilder og videoopptak så de blir som flimrende minner eller etterbilder.

3. Lange linjer

Flere av seriene snakker med og bygger på hverandre, og viser fram de lange linjene i kunstnerskapet til Brätsch. Flere av arbeidene i MƎTA-serien bygger for eksempel på Para Psychics-arbeidene, som strekker seg tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. På den tiden oppsøkte Brätsch rundt 100 synske og håndlesere for å bli spådd. Dette gjorde hun for å utforske og stille spørsmål ved sin rolle som maler i en mannsdominert kunsthistorisk kontekst. Spørsmålet om hva det vil si å være maler, og hvordan man som kunstner og betrakter skal forholde seg til maleriet, har vært en rød tråd gjennom hele kunstnerskapet hennes.

4. Samarbeid i sentrum

Kjernen i Brätsch’ kunst er samarbeid med andre kunstnere og håndverkere. Hun lærer og bruker tradisjonelle og glemte teknikker som marmorering ved å gå i lære hos – og samarbeide med - mestere i faget sitt. Flere av verkene i utstillingen er i tillegg et resultat av årelange samarbeid med andre kunstnere, som i kunstnerkollektivet DAS INSTITUT og -duoen KAYA. Ved å invitere inn ulike typer kunnskap, oppløser hun ideen om den enerådende kunstneren.

En kvinne går gjennom en gang der malerier henger ned fra taket. Foto

5. NORTH TOMB – En ballett for maleriet

Et av verkene som virkelig viser fram hvor viktig samarbeid er for Brätsch, er NORTH TOMB. I gangen mellom de to utstillingsrommene har Brätsch sammen med komponist Sergei Tcherepnins og kunstner Adele Röder skapt en installasjon som smelter sammen transparente mylar-malerier, neonlysende gravvakter, naturnær elektronisk musikk og projiseringer av små figurer på veggene. I NORTH TOMB trer du inn i en totalopplevelse der billedkunst og lyd danner en slags dans – eller som kunstneren selv beskriver det: en ballett for maleriet.