Fem høydepunkter i METAATEM
Spåkoner, energistrømmer og samarbeid. I Kerstin Brätsch’s MƎTAATEM undersøker hun hvor grensene går for maleriet. Her er fem høydepunkter fra utstillingen.

Foto: Ove Kvavik, Munchmuseet
1. Et rom hvor alt er kunst
For Kerstin Brätsch er kunst mer enn det som henger på veggene – det er også selve veggene. I rommene er det flere frittstående veggstrukturer i papptrykk som er formet etter omriss av kunstverkene hennes. Veggene er tapetsert med store marmoreringstrykk, som rammer inn hele rommet i Brätschs særegne uttrykk. Til og med pappbenkene har hun skapt selv. Her kan du sette deg ned for å ta innover deg kunsten i rommet, samtidig som grensen mellom hva som er et funksjonelt møbel og et kunstobjekt viskes ut. Slik er du som publikum i direkte kontakt med deler av kunsten hennes, som igjen påvirkes av bevegelser og berøringer i løpet av utstillingsperioden.
2. Nye kunstverk på MUNCH
ATEM-serien – en rekke store, psykedeliske malerier – er skapt spesielt for denne utstillingen på MUNCH. De danner også grunnlaget for utstillingens tittel, sammen med MƎTA-serien hvor Brätsch blant annet har samlet over 300 små malerier på én vegg. Begge seriene bygger på og utforsker samme tanke: penselstrøket som en levende organisme, eller en strøm av energi i konstant forvandling. Som del av kollektivet DAS INSTITUT, i samarbeid med komponist Sergei Tcherepnin, har Brätsch i tillegg skapt det nye verket [...CO {S} MIC ABSTRACTION...]. Her blandes bilder og videoopptak så de blir som flimrende minner eller etterbilder.

Foto: Ove Kvavik, Munchmuseet
3. Lange linjer
Flere av seriene snakker med og bygger på hverandre, og viser fram de lange linjene i kunstnerskapet til Brätsch. Flere av arbeidene i MƎTA-serien bygger for eksempel på Para Psychics-arbeidene, som strekker seg tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. På den tiden oppsøkte Brätsch rundt 100 synske og håndlesere for å bli spådd. Dette gjorde hun for å utforske og stille spørsmål ved sin rolle som maler i en mannsdominert kunsthistorisk kontekst. Spørsmålet om hva det vil si å være maler, og hvordan man som kunstner og betrakter skal forholde seg til maleriet, har vært en rød tråd gjennom hele kunstnerskapet hennes.
4. Samarbeid i sentrum
Kjernen i Brätsch’ kunst er samarbeid med andre kunstnere og håndverkere. Hun lærer og bruker tradisjonelle og glemte teknikker som marmorering ved å gå i lære hos – og samarbeide med - mestere i faget sitt. Flere av verkene i utstillingen er i tillegg et resultat av årelange samarbeid med andre kunstnere, som i kunstnerkollektivet DAS INSTITUT og -duoen KAYA. Ved å invitere inn ulike typer kunnskap, oppløser hun ideen om den enerådende kunstneren.

Foto: Ove Kvavik, Munchmuseet
5. NORTH TOMB – En ballett for maleriet
Et av verkene som virkelig viser fram hvor viktig samarbeid er for Brätsch, er NORTH TOMB. I gangen mellom de to utstillingsrommene har Brätsch sammen med komponist Sergei Tcherepnins og kunstner Adele Röder skapt en installasjon som smelter sammen transparente mylar-malerier, neonlysende gravvakter, naturnær elektronisk musikk og projiseringer av små figurer på veggene. I NORTH TOMB trer du inn i en totalopplevelse der billedkunst og lyd danner en slags dans – eller som kunstneren selv beskriver det: en ballett for maleriet.