Fem funfacts om Georg Baselitz

1. Verden opp-ned 

Når du kommer inn i utstillingen Med begge bena først, vil du kanskje bli overrasket over at mange av kunstverkene ser ut til å henge opp ned. Dette er ikke en feil. Opp-ned-bilder er faktisk det mest kjente trekket ved Georg Baselitz' kunstnerskap. Første gang han prøvde seg på dette var i 1969. For Baselitz var det å male opp ned en måte å bane vei for en alternativ retning i moderne kunst, mellom total abstraksjon og gjenkjennelige figurer og objekter.  

Han har også forklart grunnen til at han maler opp ned på denne måten: «Det har å gjøre med troen min på at maleriet ikke er et speil av virkeligheten. Det er en myte. Det handler om å gjenoppfinne virkeligheten, og en av de beste måtene å ødelegge denne myten på er ved å male bildet opp ned.»   

2. I Edvard Munchs fotspor

En viktig rød tråd gjennom hele utstillingen er Georg Baselitz' forhold til Edvard Munch. Baselitz har siden starten av sin karriere ført en kontinuerlig dialog med Munch, hvis hode og kropp også dukker opp i mange av Baselitz' malerier og tegninger. Baselitz er spesielt interessert i Munchs selvportretter, som Nattevandreren og Selvportrett ved vinduet. Du kan se ekko av disse bildene, samt figuren fra Skrik, i noen av Baselitz' arbeider i denne utstillingen. I likhet med Munch er Baselitz en kunstner som senere i livet har skildret sin egen aldringsprosess i maleriene sine. Han har også uttrykt interesse for Munchs måte å male klaustrofobiske rom på, med vekt på strålende konturer og intense skygger.  

3. Livet, remikset

På midten av 2000-tallet begynte Georg Baselitz å se gjennom gamle kunstkataloger og skissebøker med egen kunst. Til en utstilling i 2006 bestemte han seg for å male nye versjoner av noen av disse tidligere bildene, som han kalte «Remikser». Disse nye verkene hadde et flytende og gjennomsiktig preg. En del av inspirasjonen hentet han fra Edvard Munch, som også gjentatte ganger malte sine egne motiver på nye måter.  

Baselitz har gjennom hele karrieren vært svært opptatt av andre kunstneres arbeider, både fra historien og fra sin egen samtid. I mange av verkene hans kan man se tydelige speilinger eller gjenskapninger av andre kunstverk. I utstillingen Med begge bena først er det blant annet referanser til den tyske ekspresjonisten Emil Nolde, amerikanske kunstnere som Willem de Kooning og Roy Lichtenstein, den saksiske kunstneren Ferdinand von Rayski og malerier i den sovjetiske sosialrealistiske sjangeren.  

4. En kunstner fra Tyskland

Georg Baselitz ble født som Hans-Georg Kern. Senere tok han navnet sitt fra stedet der han vokste opp: landsbyen Deutschbaselitz, som lå i Øst-Tyskland etter andre verdenskrig. Hans kontroversielle og provoserende kunst og liv har vært nært knyttet til Tysklands turbulente etterkrigshistorie, som du kan lære mer om i utstillingen vår. Denne spenner over alt fra jernteppe til statsgjenforening, protester og fred, og avsløringer fra de hemmelige østtyske arkivene som fikk direkte innvirkning på retningen Baselitz tok i kunsten hans.

5. En dårlig dag i Oslo

Baselitz laget treskulpturen Hilsen fra Oslo (1986) etter et besøk i Oslo samme år i forbindelse med en stor utstilling på Henie Onstad Kunstsenter. Mens han var her, besøkte han også det gamle Munchmuseet på Tøyen. Uheldigvis snublet han utenfor museet og skadet kneet. Skulpturens ansikt ligner på kunstneren selv, men ble også inspirert av en servitrise som jobbet i museets restaurant. Hun forsøkte å servere ham noe å drikke for å roe nervene, men viste seg å være beruset selv og endte opp med å kløne det til. Baselitz beskrev hele den pinlige opplevelsen som å bli «tvunget i kne» av Edvard Munchs ånd.