Munchs steder

Edvard Munch ga hver plass unike visuelle referansepunkter som vi kan gjenkjenne i de forskjellige bildene. Lindetreet nær broen i Åsgårdstrand, steinene og buktene ved Hvitsten-kysten og det bølgende, urolige havet ved Warnemünde i Nord-Tyskland, er tre eksempler. Munch ble godt kjent med disse stedene og observerte dem i ulike årstider, på forskjellige tider av døgnet og fra ulike synsvinkler. Når mennesker er inkludert i motivet, maler han dem ikke som inntrengere i naturen, men som en integrert del av den.

Landemerker i Åsgårdstrand

Den lille kystbyen Åsgårdstrand inspirerte noen av Edvard Munchs mest berømte bilder. Byen, som ligger cirka en times kjøring fra Oslo, ble ved århundreskiftet et fasjonabelt sted å feriere for Kristianias borgerskap, herunder en rekke kunstnere. I maleriet Trær og hagemur i Åsgårdstrand er to av stedets landemerker avbildet: muren med det hvite stakittgjerdet og to høye lindetrær som danner en felles krone. De to kan sees i flere av motivene Munch malte fra Åsgårdstrand, deriblant Pikene på broen og Kiøsterudgården i Åsgårdstrand.

Badende menn i Warnemünde

Under et lengre opphold i Warnemünde, en badeby på den tyske Østersjøkysten, laget Edvard Munch mange arbeider inspirert av stedets oppkvikkende kombinasjon av sol, hav og sand. For å male Badende menn, satte han opp staffeli på byens nudiststrand og kledde av seg. Mennenes fysiske tilstedeværelse kommer sterkt til uttrykk. De opphøyes ikke til symboler eller mytiske skikkelser, men fremstilles som skapninger av kjøtt og blod som nyter øyeblikket.

Kyststeder som Warnemünde var populære reisemål for moderne byboere på begynnelsen av 1900-tallet. Leger anbefalte solbading og saltvann for å fremme fysisk og mental helse. Fremveksten av «vitalismen», en forestilling om at alt levende er drevet av en indre energi, bidro til dette. Munch var interessert i vitalistiske teorier og mange av naturskildringene hans kan sees i lys av dette perspektivet.

Solbad-motiver fra Hvitsten

Med sine glatte svaberg og sin fredfulle atmosfære, er det lille tettstedet Hvitsten det perfekte stedet å lene seg tilbake og nyte den norske sommeren. I 1910 kjøpte Edvard Munch Nedre Ramme, et hus kilt inn mellom skog og sjø med sin egen private strand. Det var et sted der han kunne slappe av og hente seg inn, som kvinnen i Solbad-motivet.

Kysten ved Hvitsten, med sine karakteristiske bukter og svaberg, ble et tilbakevendende motiv for Munch. Da Munch laget dette motivet, var solbading nylig blitt en yndet fritidsaktivitet. Tidligere hadde solbrun hud vært forbundet med arbeiderklassen, som arbeidet utendørs. Først sent på 1800-tallet forsto man hvor viktig sollys er for fysisk helse.

I utstillingen Jordsvingninger blir du særlig kjent med disse stedene og deres unike visuelle referansepunkter. Sammen er Munchs bilder av stedene han kjente best en påminnelse om kraften i å se på nytt.

Her kan du lese mer om alle de forskjellige Munch-stedene.