Å bryte ned barrierer med Arif på MUNCH

Hvordan skape en museumsopplevelse for alle Oslos innbyggere? Den omsluttende opplevelsen Arif på MUNCH er vårt forsøk på å gjøre kunst relevant og tilgjengelig for et bredt og mangfoldig publikum.

Å bygge fellesskap på MUNCH

I Arif på MUNCH (31.08.2024 – 01.12.2024), følger vi Arif – en av Norges mest anerkjente hiphop-artister – på en emosjonell reise gjennom tid og rom i søken etter sin personlige og kunstneriske identitet. Med inspirasjon fra Edvard Munchs kunst, kombinerer denne opplevelsen Arifs musikk med en monumental filminstallasjon, interaktivitet, lysdesign, arrangementer, mote, produktutvikling og mye mer. Opplevelsen tar for seg utfordringen med å bryte ned barrierer som hindrer unge mennesker i å oppleve MUNCH som et sted der de kan føle seg inkludert. Arif minnes sin holdning til det tidligere Munchmuseet som barn:

«Jeg synes det var skummelt å gå inn på Munch da det var på Tøyen. Jeg synes det var sånn, åh, dette her er for stivt. Dette er ikke for meg, dette er ikke for oss. Så vi måtte gjøre noe med det, da. For jeg vet at det er mange unge som tenker sånn som jeg gjorde da. Munch etterlot seg sin kunst til Oslo. Og fra Oslo til resten av verden. Det vil si at absolutt alle som bor i byen skal kunne komme og ha mulighet til å se og oppleve hans verk, og andres verk. Men folk må også forstå at du er velkommen her. Jeg tror folk kanskje ikke forstår det. Så kanskje en utstilling kan være med på å hjelpe.»

Arif

Denne følelsen, basert på Arifs personlige erfaringer, gjenspeiler det vi observerer hver dag på museet: mange unge, spesielt de fra underrepresenterte miljøer, føler seg frakoblet fra det. Oslo er en mangfoldig og delt europeisk hovedstad, med store forskjeller i økonomisk og sosial status mellom øst og vest, mellom sentrum og periferi. For å gjøre Arif på MUNCH til en opplevelse for alle Oslos innbyggere, uavhengig av deres bakgrunn, spiller arrangementene i utstillingens «Community Space» en sentral rolle. Dette rommet er tenkt som en slags stue for felleskapet der unge og voksne kan føle seg komfortable og bidra til en felles kulturell opplevelse.

Siden Arifs familie har sin opprinnelse fra den østafrikanske øya Zanzibar, har arrangementsprogrammet et spesielt fokus på de afrikanske diasporasamfunnene i Oslo, og på hiphop-kulturen. Samtidig har de ulike arrangementene som finner sted i rommet – alt fra kaffeseremonier til fanzine-, smykke- og frisørworkshops, DJ-sett, hiphop-dansekonkurranser, konserter og samtaler – som mål å engasjere alle unge i Oslo. Men vi må også innrømme at community- rommet ikke ble fult så koselig og innbydende som vi hadde planlagt. Vi ønsket for eksempel å servere drikke, og til og med mat. Dessverre var disse ambisjonene for vanskelige å oppfylle, på grunn av en rekke årsaker, blant annet sikkerhet og hygiene, logistikk og budsjett.

Omsluttende historiefortelling på tvers av grenser

Å stå foran Edvard Munchs malerier kan være en dypt bevegende opplevelse. Men å se på gamle bilder av en for lengst avdød kunstner er ofte ikke et så fristende tilbud for unge og mangfoldige ikke-besøkende. Å samarbeide med en musikkartist som Arif, som har en stor tilhengerskare blant unge mennesker fra ulike bakgrunner, ga oss muligheten til å tilby et mer overbevisende alternativ. Arif på MUNCH er dypt forankret i Arifs personlige opplevelser og i ideen om at kunst, musikk og kultur kan samle mennesker.

Det brede spekteret av samarbeidspartnere som har vært involvert i utviklingen av opplevelsen, gjorde det mulig for oss å fortelle Arifs historie gjennom et samspill mellom ulike medier, kunstneriske uttrykk og kanaler. Dette inkluderer den kinesisk-amerikanske filmskaperen og kunstneren Andrew Thomas Huang, som utviklet det overordnede konseptet og narrativet i tett samarbeid med Arif og museumsteamet. Hans kunstneriske bidrag skulle bidra til at Arifs historie føles autentisk, intim og rørende. Samarbeidet med den britiske filmskaperen Wukda har siktet mot å sikre den emosjonelle og sanselige opplevelsen av filmen, som vises som hovedkomponenten i fortellingen om Arif. I tillegg samarbeidet vi med et bredt nettverk av arkitekter, interaksjons- og lysdesignere, produktutviklere, innholdsskapere og forlag for å skape et mangfoldig narrativt univers rundt Arifs musikk. Gitt kompleksiteten og den relativt korte tidslinjen til prosjektet, oppnådde ikke alle samarbeid sitt fulle potensial, som igjen førte til at publikumsopplevelsen ikke ble helt optimal. 

Kartlegging av brukerreiser

Å ta brukernes perspektiver på alvor og utfordre våre egne fordommer er avgjørende for å skape et fellesskap og forbli relevante for et bredt publikum. For å prøve å forstå forventningene, interessene og vanene til de ønskede brukergruppene, la vi til rette for en brukerdrevet prosess forankret i UX- og tjenestedesignmetodikk. Vi kartla hele brukerreisen og fikk verdifulle innsikter og tilbakemeldinger om de ulike komponentene av opplevelsen. Her samarbeidet vi med våre MUNCH-designaktivister og Bydel Gamle Oslo Young Crew.

Disse unge voksne i alderen 14-19 år fungerte som eksperter på ungdomsperspektiver og hjalp til med å forme museets tilbud til noe mer relevant og engasjerende. Som en del av sin rolle intervjuet MUNCH-designaktivistene Arif og Andrew Thomas Huang for å bli kjent med deres kreative praksis. Disse intervjuene dannet grunnlaget for deres egen produksjon av en fanzine på MUNCH. 

De unge designaktivistene brukte fanzinen til å utforske kunst på deres egne premisser og språk. Prosjektet var fasilitert av kunstformidlere på MUNCH Justine Nguyen og Siddharta Cardenal Kapoor.

Ungdommene i Young Crew deltok som konsepttestere og ekspertbrukere i to runder av designprosessen. Innsikten fra disse øktene førte til forbedrede lytteopplevelser i utstillingssalen og på brukernes mobiler, og til utformingen av meldingskort som gjør det mulig for brukerne å kommunisere med Arif mens han jobber med ny musikk i et musikkstudio som er bygget inn i lokalet.

Vi samarbeidet også med de interne ressursene våre – unge ansatte i front-of-house. Disse fungerte som eksperter både på våre besøkende og på ungdomskultur. De bidro med verdifull innsikt i opplevelsen og brukerreisen, og hjalp oss med å finjustere tilnærmingen vår. Samtidig har vi ikke alltid klart å imøtekomme behovene og forventningene til målgruppene. Arifs musikk er for eksempel ikke så bredt tilgjengelig som brukerne ønsket at den skulle være, på grunn av ulike publiseringsutfordringer.

«Feelgood"-terskler

Terskelen for å besøke MUNCH oppfattes som høy av enkelte grupper. Men hvis nære venner oppmuntrer dem til å gå, er det mer sannsynlig at de besøker museet. For å senke terskelen for å besøke MUNCH flere ganger, har vi laget et spesielt «Velkommen tilbake»-kort, som deles ut av vårt front-of-house-personale og verter i utstillingsrommet. Dette kortet inviterer unge mennesker til å komme tilbake til MUNCH og ta med seg en venn, helt gratis. Dette er en «feelgood»-strategi som har som mål å sikre at de blir møtt med varme og føler seg velkomne. Vi gjennomførte økter med vårt front-of-house-team, diskuterte deres oppførsel og tilnærming til besøkende, og utviklet et internt informasjonsnettsted.

Arifs univers oversatt til produkter

For å utvide universet rundt opplevelsen ytterligere ble MUNCHs kommersielle avdeling tidlig involvert i prosjektet, og de utviklet et produktsortiment som de besøkende kan ta med seg hjem og få glede av. Utgangspunktet var å få en forståelse for de besøkende – deres interesser, behov og hva som ville gi gjenklang i markedet. Derfra utviklet vi et konsept som måtte balansere mellom å fange essensen av kunstneren, opplevelsens narrativ og museets identitet.

Dette ble gjort i samarbeid med grafisk designer Even Suseg fra Also Known AS og illustratør Maria Maaneskiold. Med inspirasjon fra visuelle elementer av opplevelsen, som skjell og havet, flettes også sitater fra Edvard Munchs skrifter og utstillingens veggtekster inn i designene, noe som skaper flere lag av mening og historiefortelling. Kolleksjonen inneholder klær, hodetelefontilbehør, utstillingsplakater og smykker.

«Love, Arif»

Som nevnt har frontpersonalet som bemanner utstillingsområdet en personlig hilsen fra Arif på små kort, som de deler ut til de besøkende. Beskjeden avsluttes med: «Love, Arif». Denne personlige tilnærmingen har vært viktig for oss gjennom hele utviklingsprosessen. En mangfoldig gruppe mennesker fra ulike deler av verden, med et bredt spekter av ferdigheter, har kommet sammen og brakt kjærlighet og lidenskap til dette prosjektet. Vil dette resultere i ekte engasjement fra hele Oslos befolkning? Det er en annen historie som gjenstår å fortelle.

Skrevet av: Nikita Mathias (kurator Arif på MUNCH) , Birgitte Aga (leder innovasjon og forskning, MUNCH), Awo Mahamoud Abdulqadir (programansvarlig barn og ungdom, MUNCH), Julie L. Parisi (innovasjonskatalysator, MUNCH), Silje Lian Moen (forretningsutvikler, MUNCH)