I dagens digitale kultur, der livene våre spores og dokumenteres i detalj, kan det være vanskelig å gjemme seg bort. Samtidig byr internett på uendelige muligheter for omskaping og manipulasjon; til å skjule seg bak avatarer eller klone seg selv på sosiale medier.

I sin første soloutstilling på MUNCH, tar Sandra Mujinga (f. 1989) utgangspunkt i ny teknologi når hun undersøker betydningen av skygger og vekslingen mellom synlighet og usynliggjøring. I et av museets mest spektakulære rom, med hele åtte meter under taket, vil en rekke monsterlignende skulpturer projisere levende bilder av en avatarfigur på delvis gjennomsiktige glassvegger. Publikums skygger blander seg med figurens, som er inspirert av tegneseriehelter, science fiction og det kunstneren selv kaller «spekulative dyphavsskapninger». Figuren kan beskrives som «post-human»; den er verken dyr eller menneske, ekte eller oppfunnet, men veksler mellom disse tilstandene. Hele utstillingen er badet i Mujingas karakteristiske grønne lys, som skaper en fremmedgjørende, nesten utenomjordisk stemning i utstillingssalene.

Formidler Zeenat Amiri (f. 1988) undersøker spørsmål knyttet tilhørighet og fremmedfølelse i arbeidet sitt. Til denne utstillingen har hun laget et formidlingsprosjekt som løfter frem en alternativ måte å oppleve kunst på: her handler det ikke om hva du kan, men om det du erfarer i rommet. Amiri har jobbet tett med Salam, organisasjonen for skeive muslimer i Norge, om betrakterrollen i museet. Gjennom samtaler og spørreundersøkelser har hun utforsket hva som skal til for at unge voksne med flerkulturell bakgrunn skal ha en god kunstopplevelse når de besøker en utstilling. Resultatet av dette kartleggingsarbeidet er et formidlingsprosjekt som handler om å ta plass og stole på sin egen stemme i møte med samtidskunsten.

Dette er første utgave av SOLO OSLO, en serie soloutstillinger presentert i samarbeid med Talent Norge og Canica.