Tracey Emin (f. 1963) er en av Storbritannias mest kjente og omdiskuterte samtidskunstnere. I denne utstillingen får publikum oppleve Emins varierte kunstnerskap og gis et sjeldent innblikk i hennes langvarige fascinasjon for Edvard Munch. For Emin begynte denne fascinasjonen i ungdomstiden, og var avgjørende for hennes valg om å bli kunstner. Allerede i 1998 refererte hun til Munch i filmverket Homage to Edvard Munch and All My Dead Children, som viser en naken og skrikende Emin på en brygge i Åsgårdstrand, der Munch bodde og malte flere av sine mest kjente motiver.

Sjelens ensomhet er konsentrert rundt Emins malerier, skulpturer og neonarbeider fra det siste tiåret. I tillegg har Emin håndplukket 16 arbeider av Munch som vises side om side med hennes egen kunst. Enkelte av Emins tidligere verk er også inkludert, blant annet My Bed fra 1998, som viser kunstnerens uoppredde og skitne seng omgitt av brukte kondomer, tomflasker og flekkete undertøy – et hovedverk i nyere britisk kunsthistorie. I likhet med Edvard Munch bruker Emin sine opplevelser med kjærlighet, smerte, sorg og lidenskap som råstoff for kunsten. De siste årene har kvinnekroppens aldring og forfall fått større plass i hennes kunstnerskap, som i maleriet I am the Last of My Kind, ett av flere nye kunstverk laget spesielt til denne utstillingen.