Interaktiv opplevelse
Edvard Munch var ikke bare en verdenskjent kunstner. Han var også et levende menneske med særheter, uvaner, ting som irriterte han, ting han likte, venner og uvenner. Men det er kanskje ikke alltid denne versjonen barn møter når de leser og lærer om Norges største kunstner i dag.
I en ny, interaktiv installasjon i museets lobby inviterer vi barn til å tre inn i Munchs egen kropp og bli en del av hans verden, enten det dreier seg om et bohemunivers i Berlin, et klinikkopphold i København eller et kjærlighetsmøte ved Oslofjorden. Sentrale situasjoner fra Munchs liv skildres med humor og overskudd i scener hvor vi blant annet møter en tiger på sykebesøk, en seilende hest og Munch som danser med rockering.
Ved hjelp av et lerret med usynlige sensorer kan barna selv styre Munchs bevegelser og bestemme hvordan han skal slå seg løs. Er flere barn sammen, kan man bebo flere karakterer i Munchs univers – for eksempel den forføreriske musen Dagny Juel, den temperamentsfulle forfatteren August Strindberg eller Munchs første kjærlighet, Milly Thaulow. Eller hva med å innta kroppen til en tedrikkende tiger? I Bjørvika gir vi barn i alderen 5-12 år en helt spesiell og morsom digital velkomst, hvor Munchs omgivelser og hans omgangskrets får leve videre på deres premisser.
Inspirasjon
Selv om situasjonene og personene vi møter i Munchs minner, er karikerte, har de rot i Munchs liv og omgangskrets. Her får du vite mer om inspirasjonen bak opplevelsen.
Vi får se Edvard Munch i tre scener, der han interagerer med forskjellige personer og dyr som spilte en rolle i livet hans. Uansett om rollen var stor eller liten, var de alle viktige – og alle bidro til at Munch ble Munch.
Edvard Munch er en av modernismens viktigste kunstnere. Han malte berømte kunstverk som «Skrik», «Madonna» og «Vampyr», som var kontroversielle i sin samtid. Da han stilte ut bildene sine i Berlin i 1892, skapte han stor skandale, men fikk samtidig sitt internasjonale gjennombrudd. Munch ble beskrevet av venner som en observatør heller enn en pratmaker. Likevel var han ikke redd for å si sin mening – og til og med fornærme folk om det falt ham for godt.
FEST
Edvard Munch var del av flere banebrytende kunstner- og forfattermiljøer, først hjemme i Kristiania da han var i 20-årene, og senere i Paris og Berlin.
Intense diskusjoner med venner i disse bohemkretsene bidro til å inspirere og forløse motivene og uttrykket i bildene hans. I denne scenen befinner vi oss i en udefinert kunstnerkafé. Den kan minne om Grand Café på Karl Johan, der Kristiania-bohemen vanket, eller om vinstuen Zum schwarzen Ferkel (Den svarte grisungen), stamstedet til den tysk-skandinaviske bohemkretsen Munch tilhørte i Berlin i årene 1892–95. Temperaturen kunne nok bli høy under diskusjoner i disse kafeene, men i virkeligheten endte det ikke med fysisk håndgemeng mellom personene vi møter i denne scenen.
August Strindberg var en feiret og etter hvert verdensberømt svensk dramatiker. Med skuespill som «Frøken Julie» og romanen «Røda Rummet» stilte Strindberg spørsmål ved gitte moralske normer og klasse- og maktstrukturer. Som menneske og forfatter var han en provokatør som ofte havnet i konflikt med sine medmennesker, men han var også kjent som festens glade midtpunkt. Strindberg beveget seg også inn i mystikken med mål om å revolusjonere naturvitenskapene, og han var en selvlært maler.
Dagny Juel var en eksentrisk og kreativ kvinne fra Norges høyborgerskap. Hun skrev, spilte piano og promoterte skandinavisk kunst i Tyskland og Polen. Den mannsdominerte Berlin-sirkelen av bohemer og kunstnere lot seg fortrylle av hennes fascinerende og mystiske solodanser og varme og gåtefulle personlighet. Juel giftet seg med den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski, og utga flere skuespill, oversettelser og noveller før hun døde på tragisk vis i 1901, bare 34 år gammel.
Stanislaw Przybyszewski var en kjent polsk essayist, dramatiker og dikter som ble kalt Stachu blant venner. Przybyszewski skrev tekster gjennomsyret av lidenskapelig mystikk og var også en talentfull og original pianist. Dessuten var han en ivrig bohem og attpåtil selvutnevnt satanist. Som engasjert ambassadør for kunst og kultur promoterte han andre kunstnere, som Edvard Munch og Gustav Vigeland. Ikke minst var Przybyszewski en beryktet skjørtejeger og forkjemper for fri kjærlighet.
HVILE
Scenen er inspirert av Munchs opphold på en nerveklinikk i København, der han som følge av stress og lang tids overdrevent alkoholbruk skrev seg inn i 1908.
Munch trivdes godt i selskap med sykepleierne og med den myndige, men vennlige omsorgen fra dr. Jacobson, klinikkens overhode. Her var det også rom for Munch til å arbeide med kunsten. Fra klinikken administrerte han utstillinger og opplevde etterlengtet anerkjennelse i hjemlandet: Under oppholdet mottok han St. Olavs Orden for kunstnerskapet sitt og solgte flere malerier til Nasjonalgalleriet. I det virkelige liv kom det aldri noen tiger innom klinikken, men Munch beundret og tegnet tigrene han så i København Zoo.
Daniel Jacobson var en høyt respektert dansk lege med doktorgrad i psykiatri. Han drev sin egen nerveklinikk i København. Han var myndig, men varmhjertet og humoristisk, en kunstelsker hvis klinikk var spesielt populær blant kunstnere og intellektuelle i Skandinavia, deriblant Edvard Munch, som ble behandlet hos dr. Jacobson i åtte måneder i 1908–09.
Caroline Hansine Jørgensen, kalt Linke, var oversykepleier på dr. Jacobsons nerveklinikk. Hun var en energisk, varmhjertet og dyktig sykepleier, og Munch verdsatte den gode behandlingen han fikk av henne og de andre sykepleierne. Munch brevvekslet med Jørgensen etter oppholdet på klinikken og frem til hun døde i 1917.
Edvard Munch benyttet et frivillig opphold ved dr. Jacobsons nerveklinikk i København i 1908 til å fortsette å jobbe med kunsten. For eksempel dro han til dyrehagen for å tegne, blant annet tigre. Vi tenker oss at Alexander er en berømt tiger fra Københavns dyrehage, brakt dit av den velkjente dyretemmeren Richard Sawade..
NATUR
Denne scenen sammenfatter Munchs livslange kjærlighet til naturen, og spesielt til kysten og fjorden.
Munch eide flere hus i løpet av livet, og nesten alle lå i nærheten av sjøen. Mange av hans motiver inkluderer en strandlinje, selv når bildene ble malt i urbane atelierer. Den vidstrakte eiendommen Ekely, der Munch tilbrakte de siste tretti årene av sitt liv, brakte ham tett på naturen og årstidene. Han var også veldig glad i dyr, og hadde blant annet hest og flere hunder. Uansett om han oppholdt seg i Kragerø, Moss, Hvitsten eller på Ekely, holdt dyrene ham med selskap og ga inspirasjon til nye motiver.
Milly Thaulow var en kvinne fra det øvre sjiktet av Kristianias sosietet. Da Edvard Munch møtte henne, var hun kaptein Carl Thaulows elegante kone. Hun ble Munchs første store kjærlighet da de møttes på et sommersted ved Oslofjorden i 1885, og er inspirasjonen bak mange av hans mest berømte malerier, som «Livets dans», «Løsrivelse» og «Sommernatt. Stemmen».
Rousseau var Edvard Munchs vakre, hvite og veldig bortskjemte hest. Den ble verken brukt til ridning eller gårdsarbeid på Ekely eller Munchs andre eiendommer, men vandret lykkelig rundt på åkrene og spiste dagen lang. Rousseau fungerte ofte som modell for kunstneren og var på denne måten svært innbringende.
Edvard Munch var en barnekjær person, men redd som han var for å binde seg, stiftet han aldri egen familie. Han ble «Onkel Edvard» for venners barn, og i Kragerø og Åsgårdstrand kunne ungene kikke over gjerdet og se på arbeidet hans eller fungere som modeller. Barn som var nysgjerrige på «den eksentriske kunstneren», kunne også plage og erte ham ved stadig å ringe på porten eller gå på epleslang i hagen hans.
