«Alt er liv» er et sitat hentet fra en av de store gåtene i museets samling: En stor og tung mappe der Edvard Munch har satt sammen tegninger, grafikk og tekst, og som nå vises frem i sin helhet for aller første gang.  Ingen vet riktig hvorfor Munch laget mappen. Var den en skisse til en bok? Et forsøk på å oppsummere egne ideer?

Det vi vet, er at han jobbet med albumet over flere tiår, og at det sannsynligvis aldri ble ferdig. Mest oppsiktsvekkende er kanskje tekstene om kjærlighet, sjalusi, liv og død, skrevet med store, fargerike bokstaver.

Munch beholdt store deler av bildene han laget. For ham kunne en liten, uferdig tegning være vel så betydningsfull som de kunstverkene vi kjenner best i dag. Han var opptatt av å se bildene i sammenheng, først da fikk de en egen klang, mente han.

Kunnskapens tre tar oss med inn i kjernen av Munchs kunstneriske prosjekt og peker på mangfoldigheten i samlingen han etterlot seg – ikke en ferdig fortelling av feirede mesterverk, men et livsverk som også rommer det uferdige, eksperimentelle og gåtefulle.