Utstilling
Bildet over: Per Krohg: Skuespillerinnen. Olje på lerret, 1927.
© Per Krohg / BONO. Foto: Munchmuseet
For første gang siden 1989 åpner en stor utstilling av Per Krohgs kunst i Oslo. Utstillingen gir innblikk i perioden han tilbragte i Paris, interessen for avantgarde og teater, og hvordan han responderte på første verdenskrig. Kunsthall Oslo presenterer bilder både fra offentlige og private samlinger i denne utstillingen.
Per Krohg (1889–1965) var en av de fremste norske kunstnerne i sin generasjon. Han er kanskje mest kjent for sine store freskomalerier i FN-bygningen i New York og i Oslo rådhus. Åtte år gammel flyttet med foreldrene, kunstnerne Christian og Oda Krohg, til Paris, og debuterte som kunstner på Høstutstillingen bare 15 år gammel. Som tjueåring var han elev av Henri Matisse, og var en del av et internasjonalt kunstnermiljø i Paris før han vendte hjem til Norge i 1930
Denne utstillingen fokuserer på Per Krohgs tidlige arbeider fra årene i Paris. Her levde han midt i datidens nye kunstneriske strømninger som futurismen, surrealismen og kubismen, impulser som gjorde seg gjeldende i hans eget kunstnerskap. Bildene fra denne perioden er preget av bohemliv og en sterk interesse for dans og teater, men også mer alvorstunge opplevelser som å delta i den norske skiløperambulansen på fransk side i Vosges-fjellene under første verdenskrig.
Utstillingen viser ulike sider av Per Krohgs kunstnerskap, blant annet de dadaistisk inspirerte tegningene, samlet i Krigens ansikt, som kommenterte den første verdenskrigens hendelser. I maleriet Den hengtes ballade fra 1917 ser vi hvordan Krohg gradvis forkaster tradisjonelle maleteknikker til fordel for en mer poetisk historiefortelling. På 1930-tallet vendte han tilbake til en mer detaljert, gjennomarbeidet figurativteknikk, som etter opplevelsene som krigsfange på Grini fikk en ny dybde og intensitet.
