Dumas er kjent for sine visuelt sterke malerier. Hun har vært fascinert av Munch i en årrekke. I 1981 så hun litografiserien Alfa og Omega (1908) på Munchmuseet, og møtet åpnet øyene hennes for slektskapet mellom dem. «Jeg har alltid sagt at jeg ønsket å male kjærlighetsfortellinger, og her gjorde Munch akkurat det mange år før meg», sier hun. Dumas mener Munch maler moderne kjærlighetshistorier, ikke bare mellom menn og kvinner, men også mellom mennesker og naturen.

Om Munch skriver hun:

«Ja, han forstår natten med dens skygger. Likevel stråler hans verk av lys.»

Grunntonen i utstillingen er preget av Munchs Alfa og Omega i tillegg til en ny serie av Dumas, Venus og Adonis, med temaer som uskyld, erotikk, ensomhet, angst og død. Utstillingens tittel er hentet fra litografiet Måneoppgang, der figurene Alfa og Omega ser ut mot den gylne månesøylen som skinner i havet. Dumas assosierer måneoppgang med noe kvinnelig og magisk, samtidig som den er forbundet med nattens mørke. Utstillingens atmosfære farges nettopp av måneskinnet.

Tekst er en viktig del av både Munch og Dumas’ kunstnerskap. Begge har skrevet mye om kunst, og er opptatt av fortellinger som utforsker temaer knyttet til menneskers indre følelsesliv, som kjærlighet og død. De deler et poetisk språk og en særegen stil der prosa og poesi blandes. «Ord og bilder er ofte vesensforskjellige, men de er begge like viktige og like tvetydige», sier Dumas.

Måneoppgang - Marlene Dumas & Edvard Munch er en unik mulighet til å se arbeider av to av verdens mest fremtredende kunstnere. I arbeidet som kurator har Dumas studert hundrevis av malerier, trykk og tegninger i Munchmuseets samling, i samarbeid med museets kurator Trine Otte Bak Nielsen. Dumas sine egne arbeider er hovedsakelig i privat eie, og sjeldent utstilt tidligere. Denne utstillingen inneholder også utvalgte verk av Dumas’ nederlandske malerkollega René Daniëls. De tre kunstnerne har en lignende tilnærming til maleriet som kunstform, og en felles verdsettelse av gjennomskinnelige penselstrøk og det umalte lerretet. «René Daniëls lærte meg å se Munch», sier Dumas. Nå gir hun publikum mulighet til å se Munch slik hun som maler opplever ham.