Utstilling
Henrik Ibsens siste skuespill, Når vi døde vågner, følger en aldrende kunstners møte med sin tidligere muse og tapte kjærlighet. «Det uopprettelige ser vi først når vi døde vågner», sier hun – «vi ser at vi aldri har levet». I denne utstillingen er det verkene til Stenersen-samlingens kvinnelige kunstnere som vekkes til live.
Kunstnere og kulturinstitusjoner både former og formes av samfunnet og historien. Valgene Rolf Stenersen tok da han bygget opp sin samling forteller oss blant annet hvordan det tidlige 1900-tallets kunstverden tydelig var dominert av menn. Kvinners rolle var begrenset, og ofte opptrådte de som muser, mødre, tjenestepiker eller aktmodeller. Derfor er det ikke overraskende at bare 16 av de 963 verkene i Stenersen-samlingen er laget av kvinner.
Om kunstnerne
Harriet Backer (1845–1932) var en innflytelsesrik naturalist og tidlig impresjonist, og er kjent for sine detaljrike interiør- og landskapsmotiver i realismetradisjonen.
Else Hagen (1914–2010) var opptatt av menneskekroppen i bevegelse, og det nære og hverdagslige gjenkjennes ofte i hennes motiver. Samtidig kom Hagens politiske engasjement ofte til syne i verkene, og gjennom flere prestisjefylte utsmykningsoppdrag satte hun sitt særegne preg på en rekke offentlige bygg landet over.
Julie De Holmberg Krohn (1882–1956) malte ofte store potteplanter med utsikt gjennom vinduer som bakgrunn, eller landskapsmalerier inspirert av ulike reisemål. Selv om motivene har klare likhetstrekk, eksperimenterte hun med ulike uttrykk og andre kunstformer, som sølvarbeider og broderi.
Teddy Røwde (1912–1994) arbeidet ofte i små formater, og tilnærmet seg motivene med et varsomt blikk for detaljer. Hun lot seg inspirere av reiseinntrykk, og skildret skjønnheten i elementer av omgivelsene mange ellers ville oversett. Gjennom en møysommelig og tidkrevende prosess med tette penselstrøk, utviklet hun en særegen karakter som preget den nyskapende, men relativt lite omfattende produksjonen hun etterlot seg.
Joronn Sitje (1897–1982) er kjent for eksotiske motiver og et variert kunstnerskap som favner forskjellige typer landskap, portretter og fantasimotiver fra lengre utenlandsopphold. Ofte sprang arbeidene ut fra hennes følelsesmessige engasjement, og blant de politiske og sosiale temaene hun tok opp gjennom kunsten var omskjæring av østafrikanske ungpiker og jødeforfølgelse i mellomkrigstiden.
Marius Engh arbeider med installasjoner, tekst og fotografi, gjerne i montasjer, innen nykonseptualismen. Til denne utstillingen har han laget to nye skulpturer.
Mari Hofstad Gunnes samarbeider ofte med skuespillere og dansere for å skape filmkunst, og jobber også med montasjer og installasjoner. Filmen B. The second letter fra 2015 skildrer hvordan en assosiasjonsprosess flyttes fra det subjektive til det kollektive ved hjelp av dansere som spiller hovedpersonens tankestrøm.
Eline Mugaas jobber hovedsakelig med fotografi og fanzine, og til Når vi døde vågner har hun laget en serie storskala-bilder som utforsker kjønnsroller og mangfold både i kunsten og vår tids samfunn for øvrig.
Line Bøhmer Løkkens fotografier utforsker hvordan mennesker opplever ulike steder og omgivelser. Her vises verk fra prosjektet Sameti, der hun tar for seg den mystiske og påstått klarsynte Marcello Haugens eiendom ved Otta i Oppland. Hytten er myteomspunnet og åpen for nysgjerrige tilreisende, og Løkkens bilder derfra tar utgangspunkt i ideen om at gjenstander er ladet med en egen bevissthet og hukommelse.
De fem kvinnelige kunstnerne som er representert i utstillingen har alle på sin måte utfordret samtidens kjønnsroller og gjort seg bemerket med fremragende malerier. Her vises verk av Harriet Backer, Else Hagen, Julie De Holmberg Krohn, Teddy Røwde og Joronn Sitje sammen med nye verk av fire Oslo-baserte samtidskunstnere. Marius Engh, Mai Hofstad Gunnes, Eline Mugaas og Line Bøhmer Løkken reflekterer over samfunnet og historien som preget Stenersen-samlingen, og utforsker ulike tilnærminger til å skape, samle og stille ut kunst.
