Edvard Munchs Skrik-tekst

Før Skrik ble et bilde, forsøkte Edvard Munch å gjengi motivet som en tekst. Vinteren 1892 skrev han et langt dikt i dagboken sin som beskriver en spasertur med venner. Teksten forteller hvordan Munch blir bergtatt av de flammende skyene og den blåsvarte byen og fjorden. Han måtte stoppe opp, skjelvende av angst, og kjente «et stort uendelig skrik gjennom naturen.»

MUNCHS kunsthistoriker Signe Endresen gjestet vår direktestrømming av Skrik for å fortelle mer om denne teksten.  

Jeg gik bortover
veien med to
venner – så gik
solen ned
Himmelen ble
pludseli blodi rø
– Jeg standset, lænet
mig til gjæret træt
til døden – over den
blåsorte fjor og by
lå blod i ildtunger
Mine venner gik
videre og jeg sto
igjen skjælvende
af angest –
og jeg følte det gik et
stort uenneligt
skrig gennem
naturen

- Edvard Munch