Hvor kan jeg se Skrik?
På MUNCH finner du tre versjoner av Edvard Munchs Skrik – et maleri, en tegning og et trykk. En av disse er alltid utstilt. De to andre hviler i mørket.
Tre versjoner av Edvard Munchs Skrik: Tempera og olje på papp, 1910? / Litografi, 1895. / Fargestift på papp, 1893. Foto © Munchmuseet
Edvard Munchs Skrik er et av verdens mest berømte motiver. Det finnes flere versjoner av Skrik, og åtte av disse befinner seg i MUNCHs samling. I tillegg har vi skisser, studier og tekster. De åtte ferdige versjonene består av ett maleri (tempera og olje på papp), en tegning (fargestift på papp) og seks litografier.
I samlingsutstillingen Edvard Munch uendelig, som ligger i 4. etasje på MUNCH, kan du oppleve Skrik i et eget rom. Her vil alltid et Skrik være utstilt, enten som maleri, tegning eller litografi. Ingen av disse tåler å bli stilt ut hele tiden, derfor vises bildene på omgang gjennom dagen.
Hvorfor kan ikke alle versjonene vises hele tiden?
Munch utførte alle versjonene av Skrik på papp eller papir, noe som gjør dem skjørere enn oljemalerier på lerret. I tillegg til klimafaktorer som temperatur, fuktighet og oksygen er det lyset vi må være mest forsiktige med. Det påvirker fargepigmentene i bildene og bryter ned papir og papp over tid. Museet har de siste årene gjennomført flere forskningsprosjekter som forteller oss hvor mye lyseksponering de ulike versjonene av Skrik tåler hver dag.
Ingen av verkene tåler å bli stilt ut hele tiden, derfor vises bildene på omgang. Slik sørger vi for at stadig nye generasjoner kan glede og undre seg over Munchs kraftfulle motiv.
På MUNCH finner du tre versjoner av Edvard Munchs Skrik – et maleri, en tegning og et trykk. En av disse er alltid utstilt mens de to andre hviler i mørket. Dette er maleriet, eller temperaen som vi gjerne kaller den. Foto: Munchmuseet
Hva betyr egentlig motivet Skrik?
Munchs mest kjente motiv er en åpen fortelling. Hovedpersonen er merkelig gåtefull – den tilhører ingen klasse eller kultur, har ikke kjønn eller etnisitet, og er påfallende tidløs.
Motivet har trolig sin opprinnelse i en kveldstur Munch gikk med venner i 1891, idet solen gikk ned over Oslofjorden. I et langt dikt i dagboken sin, beskrev han hvordan han stoppet opp, skjelvende av angst, og følte «et stort uendelig skrik gjennom naturen». I årene som fulgte utforsket han motivet iherdig i skisser og tekster, og laget fire fargerike kunstverk og flere titalls trykk av det.
Alle versjonene er forskjellige, men like kraftfulle. Legg merke til hvordan Munch plasserer mennene i bakgrunnen på en helt rett vei som forsvinner i det uendelige. Det gjør avstanden til figuren i forgrunnen enda tydeligere. Det som vekker angst og fortvilelse hos ett menneske, kan være uten betydning for et annet.
Les også: 5 ting du bør vite om Skrik
