Edvard Munchs Vampyr gjenoppstår
Lakket over i 1957, stjelt og skadet i 1988 – få med deg den utrolige historien om Vampyr og dens vei tilbake til Munchs opprinnelige uttrykk.
Vampyr (1893) får nytt liv: en omfattende restaureringsprosess ble gjennomført i 2023
Regi: Andres Heger-Bratterud. Produsert av MUNCH i samarbeid med Både-Og © Munchmuseet
23. februar 1988 ble Edvard Munchs berømte maleri Vampyr (1893) stjålet fra Munchmuseet på Tøyen. Kunstverket kom heldigvis til rette igjen 22. august samme år, men med en skade i form av en godt synlig ripe. Maleriet var allerede i dårlig forfatning, både fordi Munch ikke alltid tok like godt vare på kunsten sin, og på grunn av tidligere restaureringsarbeid fra 1957.
Her får du historien om Vampyr-maleriets omfattende restaurering og gjenoppstandelse tilbake til slik Edvard Munch skapte det.
MUNCHs malerikonservator Inger Grimstad var praktikant på museet i 1988, og våknet opp til de utrolige nyhetene:
«Jeg trodde jeg drømte. Det var helt utenkelig at et maleri kunne bli stjålet fra museet.»
I 2023 startet en omfattende og nervepirrende restaureringsprosess, hvor konservatorene stripper seg ned til originalen, ved å fjerne fernisslag, kittinger og gamle retusjeringer, for så å bygge det opp igjen. Denne gangen tettere på Munchs originale uttrykk.
Da Oslo kommune overtok Edvard Munchs samling etter hans død i 1944, var mange av verkene svært skadet. I Vampyrs tilfelle var malingslagene brutt ned og større deler av lerretets nedre kant rett og slett borte, sannsynligvis som følge av fuktskader.
I 1957 ble maleriet restaurert og retusjert med en teknikk som gjør at maleriet virker komplett på avstand, men at den retusjerte delen gjenkjennes på nært hold. Deretter ble maleriet fernissert, det vil si påført en form for lakk på overflaten. Dette var noe som Munch selv ikke gjorde med verkene sine.
Nå skal alle spor fra restaureringsarbeidet som ble gjort i 1957 fjernes så skånsomt som mulig, og en såklat integrert retusjering utføres, som vil si at retusjeringen ikke skal være synlig, heller ikke på nært hold.
Noe av det mest nervepirrende i prosessen var å ta ut prøver fra maleriet, for å finne ut om et spesifikt område var original maling fra Munch selv, eller tidligere utført retusjering. Her måtte to mikroskopiske stykker skjæres ut for å studere malingens oppbygging, ved malerikonservator Mie Mustads stødige hånd:
«Du må ikke skjære for langt og gå ned i lerretet, og selvfølgelig ikke lage en skade, men du må heller ikke ødelegge prøven du tar. Du har det ene forsøket. »
Et annet spenningsmoment var om man slapp å refernissere bildet, slik at Vampyr vil fremstå for publikum mer slik Munch malte det på slutten av 1800-tallet. Resultat har gitt en stor visuell endring, hvor fargene til Munch kommer sterke frem, til malerikonservator Terje Syvertsens store glede:
«Jeg er veldig fornøyd med at vi slapp å refernissere det. På flere steder er det lagt veldig tynne strøk med grønt og rødt, og også litt gultbrunt, og det var rett og slett ikke mulig å se tidligere. Jeg føler at vi har kommet mer tilbake til det som var opprinnelig Munch.»
Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Bank of America.
