Vampyr i unåde
Var Edvard Munchs kjente motiv Vampyr egentlig en spøk?
Edvard Munch: Vampyr. Olje på lerret, 1893. Foto © Munchmuseet.
«I stedet for Vampyr ville jeg heller have kjærlighetsblomsten. Den synes jeg er langt betydeligere. Vampyr er litt spøk», skrev Edvard Munch i et brev til kunstneren og skribenten Pola Gauguin i 1932.
Gauguin arbeidet på dette tidspunktet med en bok om kunstneren, og de diskuterte bildeutvalget. Hvorfor ville ikke Munch ha Vampyr med i boken? Og hvorfor skrev han at bildet nærmest var en spøk? Mente han virkelig dette, og hva var i så fall årsaken?
Vampyr ble til i 1893 i Berlin, samtidig med Skrik og Madonna, og motivet regnes i dag som et av de absolutte høydepunktene i Munchs kunstnerskap. Vampyr finnes i flere utgaver – både som malerier, tegninger og trykk.
Edvard Munch: Vampyr. Fargestift, 1893. Foto: Munchmuseet.
Munchs lunkne holdning til Vampyr må ses i lys av tiden da han skrev brevet til Gauguin. På 1890-tallet ble Munch berømt for sine gåtefulle, mørke og uttrykksfulle motiver. På 1930-tallet stod imidlertid denne typen kunst ikke særlig høyt i kurs. Den var ikke moderne lenger, og ble litt foraktelig omtalt som litterær – en kunst der kunstnerens psykologiske innsikter ble viktigere enn hvordan man malte. Allerede ved århundreskiftet ble Munch sterkt kritisert for å ha fjernet seg fra det maleriske og for heller å søke innover i menneskets psyke. Han tok kritikken til etterretning, og den kan ha etterlatt en frykt for å virke utdatert.
En tittel som Vampyr fører tankene mot det overnaturlige og demoniske. Bidro det til at Munch ikke ønsket bildet med i boken? Tittelen gjør bildet mer litterært enn det trenger å være. Ideen om kvinnen som det sterke kjønn, som manipulerte og tømte mannen for krefter, var sterkt knyttet til 1890-tallet, da det i kunsten nærmest gikk inflasjon i slikt tankegods.
Kanskje hadde Munch latt Pola Gauguin inkludere Vampyr i boken hvis motivet hadde hatt en annen tittel. Opprinnelig het det Kjærlighet og smerte, og betrakter vi bildet med denne tittelen i bakhodet, kan det også endre måten vi ser motivet på. Det var antakelig Munchs venn, den polske forfatteren og satanisten Stanislaw Przybyszewski, som kalte motivet Vampyr. Tittelen festet seg, og selv på Munchs tid var det neppe mulig å se den rødhårede kvinnen som noe annet enn et blodsugende vesen.
