Om arbeidet i prosjektet med å digitalisere tegningskatalogen

Av: Magne Bruteig

Fotografene har hatt en travel periode, med nyfotografering av de fleste av de mange tusen tegningene i museets samling. De siste to årene har et team av kunsthistorikere bestående av Magne Bruteig, Frank Høifødt, Petra Pettersen, Sivert Thue og Gerd Woll arbeidet kontinuerlig med dette tallmessig overveldende og kunsthistorisk svært interessante materialet, for å ferdigstille denne lenge etterlengtede verkskatalogen. I tillegg har kunsthistoriker Trine Otte Bak Nielsen deltatt i en periode og kunsthistoriestudent MaryClaire Pappas har gjort en stor innsats for å få oversikt over privateide tegninger og tegninger som tilhører andre offentlige samlinger. Francesca M. Nichols har oversatt titler og tekster til engelsk, og museets digitale samlingsforvalter Hilde Bøe har hatt ansvaret for å overføre alle data fra museumsdatabasen til den nettbaserte katalogen.

I parentes bemerket: Hva er en verkskatalog?

En verkskatalog – eller oeuvrekatalog – er en komplett, illustrert katalog over en kunstners verk. I en slik katalog vil hvert verk være representert med illustrasjon og tittel, samt opplysninger om datering, mål, teknikk, medium, registreringsnummer, påskrifter, motivtyper, utstillingshistorikk, proveniens og lignende.

Er den kunstneriske produksjonen stor og spenner over flere teknikker – slik som i Munchs tilfelle – utgis det gjerne en katalog for hver av de forskjellige teknikkene. Verkskatalogen over Munchs grafiske verk (2001) og hans malerier (2008), samt nettpubliseringen av hans skrifter (2010), har vært viktige milepæler i arbeidet med å styrke interessen for og kunnskapen om Edvard Munch og hans kunstnerskap. Endelig er også alle Munchs tegninger tilgjengelig på nett. Dette vil være til glede for et bredt publikum, og samtidig være et viktig redskap for fagfolk over hele verden. Munchmuseet håper dette vil føre til økt interesse for og forskning på denne viktige delen av hans kunstnerskap.

Omkring 90 prosent av Munchs tegninger befinner seg altså i Munchmuseet, men katalogen presenterer så langt det har vært mulig også de tegningene som er i andre museer og samlinger, samt de som er i privat eie.

Hvor mange tegninger?

Hvis du filtrerer søket ditt til å vise alle tegninger vil du få opp 7 645 . Da er det vel 7 645 tegninger, tenker man. Men så enkelt er det nok ikke. For det første har hver skissebok en hovedpost – som altså ikke er en tegning. Så her må vi trekke fra 201. Enkel subtraksjon. Men så begynner problemene: Hva er en tegning? Er alt som er tegnet på ett ark én tegning? Tja. I Knappen (MM.T.00226-26) letes det tydeligvis etter en mistet knapp, men det er neppe seks menn som leter etter den samme knappen. Altså er det seks tegninger av den samme mannen. Men det er jo en sterk sammenheng mellom de seks skildringene av denne mannen. Kan vi ikke da betrakte det som én tegning av den samme jakten på knappen – i seks stadier? Kanskje. Hva da med MM.T.00372, der vi kan skille ut minst ti forskjellige tegninger, og der de fleste av dem ikke har noen opplagt logisk sammenheng med hverandre. Er det da én tegning med ti forskjellige motiver, eller ti separate tegninger, som tilfeldigvis befinner seg på samme ark? Det finnes ikke noe fasitsvar på dette, men hvis man godtar premisset om at det kan finnes flere enkelttegninger på ett ark, kommer man fort opp i over 8 500 tegninger, hvis man setter seg ned og teller. Men vi forholder oss for enkelhets skyld til antall poster.

Et annet problem i forbindelse med spørsmålet «hva er en tegning?» er skillet mellom en tegning og en krusedull, et mønster, et diagram … Her har vi måttet bruke skjønn. Vi har jo ønsket at også svært enkle, upretensiøse og uferdige tegninger skal tas med, fordi de utfyller bildet av hvordan selve tegneprosessen var for Munch. Likevel har vi etter diskusjoner hevet listen noe for hva vi mente kunne forsvare en plass i katalogen. MM.T.00134-04 er egentlig under grensen for hva vi ønsket å ha med. Det samme gjelder tegningen på neste side i denne skisseboken, MM.T.00134-05. Men når påfølgende tegning – MM.T.00134-06 – viser seg å være en slags kombinasjon av de to foregående, blir disse også interessante som en dokumentasjon på en prosess. Derfor slapp de å bli «nullet».

Men hva så med en tegning som kunstneren har strøket over – og dermed selv «sensurert» bort? Noen ganger er overstrykningen så kraftig at det knapt går an å se hva som er under. Disse har vi selvsagt ikke tatt med. Andre ganger er motivet svært tydelig, som i Overstrøket liggende kvinnelig akt, MM.T.00991. Selv om Munch tydeligvis ikke var fornøyd med tegningen, har vi likevel valgt å inkludere den. Overstrykningen blir nærmest et fascinerende tillegg til selve tegningen: hvorfor har han strøket over akkurat denne? Det finnes mange mindre vellykkede tegninger som ikke er overstrøket. Var han i dårlig humør – hadde modellen irritert ham? På musikkens område hadde man for en del år siden en liknende problematikk: notene til Edvard Griegs symfoni i c-moll var påført «Må ikke opføres». Likevel valgte Moskva symfoniorkester i 1981 å fremføre den, 74 år etter komponistens død. Nå, 72 år etter Munchs død, offentliggjør altså vi noen av hans overstrøkne tegninger.

Arbeidets gang

Første fase i denne prosessen var å nyregistrere alle tegningene. Både museets egne og mange av dem utenfor museet var allerede registrert, men det var nødvendig å gå gjennom hver enkelt tegning på nytt, både for å kontrollere og å komplettere opplysningene som forelå. Blant annet målte vi i tillegg til høyde og bredde også papirtykkelsen, for derved lettere å kunne finne frem til forskjellige tegninger med identisk papir. Særlig dersom det er en litt uvanlig papirtype, kan dette være til hjelp ved datering av tegningene. Ved denne gjennomgangen ble misvisende eller lite gangbare titler rettet opp, dateringene vurdert og foreløpig fastsatt, type tegneredskap (penn, pensel, blyant, fargestift, pastell) notert, signaturer og påskrifter kontrollert og/eller nedskrevet, papirtype vurdert. I tillegg ble det lagt inn referanser til sammenlignbare verk, både tegninger, grafikk og malerier, samt notert motivtyper (landskap, portrett, akt, interiør osv. – med undergrupper). I nettkatalogen kommer sammenlignbare verk opp som småbilder under hovedoppslaget, og motivtypene for hver tegning finnes som knapper man kan trykke på for å få opp alle andre tegninger som er registrert med samme type motiv. Dette arbeidet vil komme direkte til nytte for brukere av nettkatalogen.

Etter denne omfattende og tidkrevende registreringen kom en fase med kvalitetskontroll, utvidelse av relaterte verk og et spesielt fokus på dateringer.

Dateringer

Å datere Munchs malerier og grafiske verk kan være utfordrende nok. Men da har man tross alt en god del påførte dateringer av Munch selv, mange verk som har vært på dokumenterte utstillinger, og andre relativt sikre holdepunkter. Når det gjelder tegningene står man mer på bar bakke. Neppe mer enn et par prosent er datert av kunstneren, og selv om Munch relativt ofte stilte ut tegninger, er de i liten grad dokumentert i utstillingslister eller ved fotografier. I tillegg til rent stilistiske vurderinger har vi derfor tatt i bruk et ganske bredspektret system av «knagger», som til sammen har ført til sikre eller sannsynlige tidfestinger for godt over 90 % av tegningene. Ikke alltid til ett spesifikt år, riktig nok, men oftest til en periode innenfor fem år. Alle dateringer er for øvrig ledsaget av tilleggsopplysningene «sikker», «sannsynlig» eller «usikker», slik at brukerne kan se hvilken kategori den enkelte tegningen tilhører. Så hvilke «knagger» har vi brukt?

Her er noen av de viktigste:

• Vi har søkt etter relasjoner til andre tegninger, grafiske arbeider eller malerier. Særlig vekt har vi lagt på sammenlignbare verk med sikker datering. Tegningen To kvinner ved verandatrappen (MM.T.02795-047-verso) er ganske sikkert en skisse til maleriet med samme tittel (MM.M.00623 (Woll M 1775)). Siden dette har en sikker datering til 1942, er vi på trygg grunn når vi gir tegningen samme datering. Grunnen til den sikre dateringen er at den ene av de to kvinnene er identifisert som Dorothy Drewry, som sto modell for Munch i 1942, og kun dette året. Dermed er vi over på en annen «knagg»: Dersom vi kjenner modellen eller den portretterte personen i en tegning, kan vi ofte tidfeste utførelsen til et bestemt tidsrom, i beste fall til ett bestemt år, som i tilfellet ovenfor. I andre tilfeller kan tidsrommet bli ganske stort: Hildur Christensen var Munchs modell – og husholderske – fra 1923 til 1933, så her må man trekke inn andre «knagger» for eventuelt å kunne snevre inn dateringen.
• Sikker stedfesting kan noen ganger også gi relativt sikre dateringer. Åndalsnes besøkte Munch f.eks. kun i 1925, så MM.T.01479, Åndalsnes og Nesaksla, og andre tegninger fra samme sted, kan vi trygt tidfeste til dette året.
• Papirets rolle har vi allerede nevnt. Ofte brukte Munch nokså alminnelig papir, som ikke gir mange holdepunkter for datering. Men i perioder anvendte han papirtyper som er så spesielle, at dersom vi finner mange tegninger med samme papir, kan det gi en tydelig indikasjon på når de ble utført. Papir med vannmerke er ofte spesielt nyttige. Tegningen MM.T.02064 har klare likheter med motivet Bohemens bryllup og har tradisjonelt vært datert 1925–30, som maleriene MM.M.00473 (Woll M 1524) og MM.M.00218 (Woll M 1526). Papiret har imidlertid vannmerket «Buskerud Bank», som ellers kun er funnet i brev fra 1937 (antatt datering) og 1939 (sikker datering). Denne sene tidfestingen styrkes dessuten av den påskrevne adressen «Kirkeveien 106», en boligblokk som stod ferdig først i 1936. MM.T.02064 er altså ikke en forutgående skisse til maleriene Bohemens bryllup, som tidligere antatt, men en senere gjentakelse, og dateringen ble satt til 1936–40 (sannsynlig). Et ekstra godt øye har vi hatt til papirprodusenten J. Whatman, som har produksjonsåret med i selve vannmerket. Det virker som om Munch i en årrekke kjøpte et antall papirer av dette fabrikatet, og den sannsynlige dateringen på disse tegningene blir da produksjonsåret pluss de første årene deretter.
• Munchs tekster, som i avskrift utgjør ca. 13 000 sider, kan også gi nyttig informasjon om dateringer, gjennom beskrivelser av reiser, hendelser og personer. Den digitale oeuvrekatalogen over tekstene på emunch.no har gjort det lett å gjøre målrettede søk etter spesielle opplysninger.
• Enkelte motiver beskjeftiget Munch seg bare med i begrensede perioder. Dette gjelder blant annet oppdrag han fikk, eller håpet å få, som auladekorasjonene, utsmykkingen av Freia Sjokoladefabrikk, utkastene til Bergen Børs og Oslo rådhus. Skildringen av hans egen øyesykdom i 1930 er også en spesiell motivgruppe.
• Skissebøkene er et eget felt, med mange forskjellige muligheter for tidfesting. De fleste ble fylt av tegninger innenfor en forholdsvis kort periode, gjerne i løpet av ett eller noen få år. Så dersom en kan finne en sikker eller sannsynlig datering på en eller flere tegninger, er det rimelig å anta at de andre har en tilsvarende datering. Enkelte skissebøker har Munch imidlertid helt klart tatt opp igjen og tegnet videre i etter mange år, så hver bok må vurderes nøye. Ofte er skissebøkene også brukt som notatbøker, med lengre opptegnelser, tekstbrokker, personnavn, stedsnavn, navn på hoteller, adresser og telefonnumre o.s.v. Her er mulighetene mange for å søke i historiske kilder: ved både navn og adresse, har vi bl.a. søkt i digitaliserte adresselister for Kristiania/Oslo for om mulig å finne ut når vedkommende person bodde på den oppgitte adressen.
• Av andre interessante historiske kilder kan nevnes fotografier. Bygningen på MM.T.01239 kunne vi først ikke gjenkjenne. En forespørsel til facebookgruppen «Gamle bilder fra Oslo» førte straks til svaret: det var Stortingets bakside, slik det så ut før tilbygget mot Akersgata ble oppført i 1958. Gjennom videre gransking av fotografier av området bak Stortinget fra ca. 1880 til ca. 1920, med detaljer som lyktestolper, steingjerder og høyden på trærne, kom vi frem til en sannsynlig datering rundt 1905. Ansamlingen av mennesker på tegningen kan godt ha sammenheng med Stortingets behandling av løsrivelsen fra Sverige dette året.

I tillegg til disse og andre «knagger» kommer selvsagt stilistisk analyse. Særlig den unge Munch gikk gjennom tydelige utviklingsfaser som tegner, som det går an å tidfeste med stor grad av presisjon. Etter hvert utviklet han imidlertid et bredt repertoar av tegneteknikker som han kunne skifte mellom, alt etter hva han fant hensiktsmessig med tanke på motiv, redskaper o.l. Da blir det vanskeligere å si noe sikkert om datering ut fra stil. I sine siste tiår får han imidlertid en karakteristisk korthugget og åpen stil, særlig i pennetegningene, se f. eks. Opp fra stolen, MM.T.02296.

Arbeidet med datering av tegningene er ikke bare et langt lerret å bleke, det er et lerret som aldri blir helt ferdigbleket. Det vil helt sikkert komme nye opplysninger og bli gjort nye vurderinger, som vil endre dateringene for mange av dem i årene som kommer. Men vi mener likevel at vi gjennom et systematisk og konsentrert arbeid, ikke bare med enkeltverk, men med hele Munchs produksjon av tegninger for øye, har bidratt til et betydelig kvalitetsløft for dateringen av dette svært omfattende materialet.

Titler

Titlene på de aller fleste tegningene har vært en slags arbeidstitler, satt av forskjellige personer til forskjellige tider. Måten de var satt på kunne derfor ofte virke litt tilfeldig og usystematisk. Og i motsetning til for malerier og grafikk, har man for tegningene praktisk talt ingen referanser til titler som Munch selv har brukt på utstillinger. Så med unntak av noen ganske få eksempler der han har skrevet en tittel – eller noe som kan tolkes som tittel – på selve tegningen, har vi ingen holdepunkter for hvordan han selv navnga dem. Vi har likevel gjort et forsøk på å gjennomføre en del retningslinjer for å skape en viss struktur og konsekvens i titlene.

Noen av de viktigste av disse er:

• Vi har ønsket å sette enkle, nøytrale og beskrivende titler. MM.T.00201-04 har slik fått tittelen Mann med pakke under armen. Her har vi valgt å fremheve to elementer; at det er en mann, samt det som skiller tegningen best ut fra andre: nemlig pakken under armen. «Stående man med frakk og lue og pakke under armen» ville også vært en nøytral og beskrivende tittel, men ikke særlig enkel.
• De mange aktene i dette materialet har fått grunntittelen Mannlig akt eller Kvinnelig akt. Tidligere var de fleste kvinnelige aktene bare kalt Akt, mens de mannlige var kjønnsspesifisert. Vi har valgt å sidestille kjønnene her. Kvinnelig/Mannlig akt er dessuten foretrukket fremfor Kvinneakt/Mannsakt, ikke fordi det er et opplagt bedre valg, men for å ha en felles mal. Akt er også tolket som en spesifikk atelieraktivitet, derfor er f.eks. MM.T.01691 omdøpt fra Sittende kvinnelig akt på svaberg til Sittende naken kvinne på svaberg.
• «Portrett» brukes ikke i tittelen dersom personen er identifisert, kun navnet på vedkommende, som i Jappe Nilssen. «Portrett» kan brukes ved uidentifiserte personer, dersom det er klare individualiserte trekk; MM.T.00153-16 Portrett av en jente.
• Ved tegninger relatert til Ibsens teaterstykker settes tittelen på stykket først, som i MM.T.00211-26 Kongsemnene: Den siste time.
• Der et kjent motiv inngår i tittelen settes denne i anførselstegn: MM.T.00382-recto To skisser til «Vampyr».
• Alma Mater / Forskerne: Alma Mater var det aulamotivet som voldte Munch mest bry. I store trekk er Alma Mater og Forskerne samme motiv, men sistnevnte har i tillegg en flokk barn på stranden, som studerer ting de har funnet – og representerer dermed fremtidens forskere. For å understreke fellestrekkene mellom de to motivene har vi valgt å kalle tegninger som har med barna på stranden Forskerne. Alma Mater, mens tegningene uten disse kalles Alma Mater.
• «Skisse» er et noe flytende begrep, og her vil nok den som søker kunne finne en del inkonsekvenser. Det er brukt på en del tegninger som tydeligvis går forut for et kjent motiv, gjerne maleri, slik som den ovenfor nevnte Skisse til «Vampyr». Andre tegninger med dette motivet kan likevel bare ha tittelen Vampyr. Da bør de i utgangspunktet ha en mer selvstendig karakter, men grensene her er vanskelige å trekke. «Skisse» er også brukt for å angi at en tegning er uferdig, som i MM.T.00118-26-verso Påbegynt skisse av lommeur.

Kommentarer

Til en del tegninger er det knyttet utfyllende tekster. Det kan være kommentarer til dateringer, til selve motivet, til reiser Munch var på da han utførte tegningen, eller andre emner. Disse tekstene er skrevet av fem av kunsthistorikerne som har stått for arbeidet med katalogen og er signert med initialer: (FH) Frank Høifødt, (GW) Gerd Woll, (MB) Magne Bruteig, (PP) Petra Pettersen, (ST) Sivert Thue.

Til slutt

Edvard Munchs tegninger utgjør et stort og mangslungent materiale, som det ikke er lett å få oversikt over. Men ved å være et team som har arbeidet intensivt med alle deler av materialet og betraktet det fra ulike vinkler, har vi kunnet finne og utvikle forbindelser både mellom enkeltverk og mellom forskjellige deler av helheten. Diskusjoner underveis har også hjulpet oss til å komme frem til resultater som vi vanskelig kunne ha oppnådd hver for oss. Vi håper at denne nettkatalogen vil være en kilde til glede for et bredt publikum, som nå får anledning til å gjøre seg kjent med en stor og viktig – og tidligere nokså skjult – del av Munchs kunstnerskap, og til nytte for forskere og alle med en spesiell interesse for Munchs tegninger og den viktige funksjonen de har hatt for kunstneren Edvard Munch.