Madonna

Edvard Munch levde i en tid da kvinnene gradvis beveget seg ut av dagligstuen og krevde sin plass i samfunnet. Kvinnefrigjøringen spredte seg på tvers av klasser og landegrenser, og i kunstnerkretsene Munch tilhørte ble det ført brennende diskusjoner om ekteskap, offentlig prostitusjon og fri kjærlighet. Uten at Munch kanskje var klar over det, bidro han selv til å endre oppfatningen om den seksuelt aktive kvinnen i mange av sine mest kjente motiver. I Madonna viser han oss en kvinne som uhemmet hengir seg til nytelse, og han lar oss forstå at dette er både vakkert og naturlig.

En radikal madonnaskildring

Madonna-motivet er et gjennomgangstema i billedkunsten – vestlig kunsthistorie er full av malerier med denne tittelen. Ofte dreier det seg om avbildninger av jomfru Maria, gjerne med Jesus-barnet på armen eller i fanget. Leonardo, Michelangelo, Rembrandt og Rafael har alle skapt sine versjoner av Jesu mor og malt sine madonnaer. Edvard Munchs Madonna skiller seg radikalt fra alle tidligere madonnaskildringer. Her ser vi ingen jomfru, men tvert imot en kvinne som omfavner erotikken på lik linje med menn. Munch beskrev bildet som «kvinnen som gir seg hen – og får en madonnas smertelige skjønnhet."

Noen ganger ga han det tittelen Elskende kvinne, og han skrev en kort tekst knyttet til bildet:

Pausen da all verden stanset sin gang
Ditt ansikt rommer all jorderikets skjønnhet
Dine lepper karmosinrøde som den kommende frukt
glider fra hverandre i smerte
Et slags smil
Nå rekker livet døden hånden
Kjeden knyttes som binder de tusen slekter
som er døde til de tusen dit kommer

Versjoner av motivet – maleri, grafikk, tegning

Det finnes fem malte versjoner av Madonna, og minst én av dem hadde opprinnelig en treramme med et foster og sædceller. På Munchs tid var det flere som ble provosert av denne rammen, noe som kan ha vært grunnen til at han ganske raskt erstattet den med en vanlig. Men i de grafiske utgavene av Madonna lever originalrammen videre som en dekorativ bord, integrert i selve motivet. Her hadde Munch muligheten til å maskere borden i trykk til mer konservative kjøpere, mens han kunne tilfredsstille de mer vågale og liberale ved å beholde den.

Svart-hvitt-utgaven av Madonna fra 1895 var et av de første litografiene Munch laget. Den gjorde det mulig å distribuere motivet til flere, også de som ikke hadde råd til å kjøpe malerier. Motivet er et godt eksempel på hvordan både markedskrefter og kunstnerisk utforskertrang er pådrivere for Munchs bilder. Etter å ha trykket motivet i svart-hvitt, laget Munch også flere versjoner i farger – først fargela han motivet for hånd, siden ble fargene lagt til i selve trykkeprosessen.

De fleste av Munchs grafiske arbeider ble produsert i ganske små opplag. Madonna er et unntak i så måte, vi regner med at det finnes mellom 250 og 300 eksemplarer av litografiet i dag. Mange av disse ble solgt i Munchs tid – dette var utvilsomt en av hans bestselgere – andre ble gitt bort. Likevel sørget Munch for å beholde et stort og variert utvalg selv, og i dag eier museet 115 eksemplarer av Madonna som litografi.

Museet eier også flere tegninger som viser hvordan Edvard Munch jobbet seg frem til Madonna-motivet. I den store kulltegningen vist her, ser vi hvordan de viktigste valgene allerede er gjort: Kvinnen er tegnet i høydeformat, hun er naken fra hoften og opp, og måten hun holder armen på er ferdig utarbeidet fra Munchs side. Hun har også en stor og tydelig glorie. Likevel er det noen forskjeller, for eksempel at kvinnen vender hodet bort fra oss som ser på henne. Faktisk er hele overkroppen sett mer fra siden enn i de ferdige utgavene. Til slutt velger Munch – slik han også gjorde med Skrik – å snu kvinnen rett mot oss. Dermed blir hun mer blottstilt, mer sårbar – men også mer levende.

Denne teksten er basert på utdrag fra samlingskatalogen "Edvard Munch uendelig".