Hvem var han egentlig, den afrikanske mannen som sto modell for Edvard Munch i 1916?

Edvard Munch besøkte med jevne mellomrom sirkus og dyrehager for å tegne, og det var hensikten med besøket også denne gangen. Ludvig Ravensberg foreslo at Munch skulle hyre Karem som «tjener, kusk og modell», og allerede dagen etter noterte han i dagboken sin at Karem er kommet til Munch på Ekely.

Et fruktbart møte

Vi vet ikke riktig hvor lenge Sultan Abdul Karem ble værende hos Edvard Munch, og vi vet heller ikke om dette var hans virkelige navn. Kanskje var det et artistnavn han brukte på sirkuset, hvor han var en del av den omreisende truppen. Men besøket hos Edvard Munch ga resultater – Munch lagde syv oljemalerier og ett litografi av Sultan Abdul Karem. I flere av bildene har Munch iscenesatt Karem i ulike roller, slik han ofte gjorde med modellene sine. I maleriet Kleopatra og slaven ser vi for eksempel Karem som slavefigur, et motiv som spiller på datidens stereotype og til og med rasistiske forestillinger om afrikanere. Men Munch malte også tre portretter av Karem hvor han beveger seg forbi forestillingen om «den eksotiske andre». I disse maleriene ser vi Karem i vanlige, hverdagslige klær – ikke ulikt de Munch bar på et selvportrett han utførte et par år tidligere. Kanskje er det her vi kommer nærmest det mennesket Munch møtte i sitt atelier.

Etnisitet som underholdning

Sultan Abdul Karem var den eneste personen med afrikansk bakgrunn Munch malte. Nøyaktig hvor han kom fra, vet vi ikke, men siden Cirkus Hagenbeck var tysk, kan han ha blitt brakt til Europa fra en av de tidligere tyske koloniene, for eksempel dagens Tanzania eller Namibia eller deler av Kongo eller Kenya. Munchs gode venn Rolf Stenersen kjøpte en gang i 1920- eller 1930-årene den ene halvdelen av Kleopatra og slaven, som Karem sto modell for. Han kalte maleriet Abessinier, som var en betegnelse på personer fra dagens Etiopia. Siden betegnelsen er såpass spesifikk kan det jo tenkes at Stenersen – og kanskje også Munch – visste hvor Sultan Abdul Karem kom fra?

Gjennom en nyhetssak i Morgenbladet fra 1916, vet vi også noe om hvilken rolle Karem hadde på sirkuset. Her får vi nemlig vite at sirkuset bød på et nummer som iscenesatte en «neger» og en gruppe «mamelukk-arabere» i et underholdende innslag. Mamelukkene var kalifene og sultanens livvakter fra 1100-tallet og utover, og det virker sannsynlig at nettopp dette lille «nummeret» var en iscenesettelse av sultanens og livvaktene hans. Sirkusdirektør Carl Hagenbeck hadde spesialisert seg på slike etniske iscenesettelser, hvor han spilte på publikums forestillinger om det eksotiske og det primitive hos mennesker fra andre kulturer. Hagenbeck var ikke alene om det – fra slutten av 1800-tallet og til langt utpå 1900-tallet ble mennesker brakt fra Afrika og Asia til kolonimaktene, hvor de fikk tildelt stereotype roller og ble satt på utstilling – ofte på lik linje med dyr.

Forestillingen om «den andre»

Vi vet heller ikke hva som skjedde med Sultan Abdul Karem etter at han besøkte Edvard Munch på Ekely. Det meste av den informasjonen vi har om ham, stammer fra bildene Munch malte og Ludvig Ravensbergs dagboknotater, som ikke er uten rasistiske undertoner. I et innlegg fra november 1916 sammenligner Ravensberg «negeren Sultan» med Munchs Sanktbernhardshund Bamse og de to grisene Gunnar og Sivert. Han kommenterer at nå har Munch fått sitt eget lille sirkus ute på Ekely. På samme måte vil titlene Edvard Munch ga portrettene av Karem i dag oppfattes som problematiske. Da Munch for første gang stilte ut et portrett av Karem hos Blomqvist i 1918, ga han maleriet tittelen Araber i grønt skjærf. Tre år senere kalte han det Neger med grønt skjærf. Til forskjell fra de fleste andre menneskene Munch portretterte, brukte han ikke Karems navn i bildetittelen. Det kan virke som om han til en viss grad heller så Karem som en representant for noe annerledes, kanskje eksotisk, snarere enn et individ. 

I utstillingen Gi meg et navn viser vi Edvard Munchs bilder av Karem samlet for første gang. I tillegg kaster vi lys over datidens forestillinger om afrikanere og mennesker fra andre kulturer gjennom bøker, fotografier og kunstobjekter. Foranledningen for utstillingen er også at titlene på maleriene av Sultan Abdul Karem igjen blir tatt opp til vurdering. De vil nå bli revidert og endret, slik de også har blitt før. Fortsatt er det mye vi ikke vet om Sultan Abdul Karem og Munchs møte med ham. Men kanskje kan bildene som oppsto i dette møtet fortelle oss noe om våre holdninger til andre – og om måten de kommer til uttrykk i samfunnet i dag.