Det syke barn

Edvard Munch stilte ut den første malte versjonen av Det syke barn på Høstutstillingen i 1886, da han var 23 år gammel. Den røffe malemåten ble møtt med kritikk av mange og begeistring fra noe få, og vakte tilstrekkelig oppmerksomhet til at bildet ble Munchs gjennombrudd som kunstner. Men kanskje viktigst: Det ble et nøkkelmotiv gjennom hele Munchs kunstneriske karriere. «I det syke barn brøt jeg meg nye veier – det var et gjennombrudd i min kunst», skrev Munch selv om motivet. «Det meste av hva jeg senere har gjort fikk sin fødsel i dette bildet.»

Sophies sykdom – et av Munchs mest repeterte motiv

Motivet av den syke tenåringsjenta er basert på Edvard Munchs erindringer om søsteren Sophie, som led av tuberkulose og døde av sykdommen bare 16 år gammel. Tuberkulose var en vedvarende trussel i samfunnet og i Munchs familie, og det fantes ingen kur – moren hans døde av samme sykdom da Munch var fem år gammel.

Se også: En tidslinje over Munchs liv

Han malte den første versjonen av Det syke barn i 1885–86, og ifølge notatene sine brukte han lang tid. Han ønsket å gjengi sitt eget inntrykk av den døende søsteren – det bleke ansiktet hennes og det røde håret mot en hvit pute. Munch ville få frem det som er vanskelig å fange i et bilde; de trøtte bevegelsene i øyelokkene, leppene som synes å hviske, det lille livet som er igjen.

Maleriets overflate bærer preg av en heftig prosess. Munch brukte palettkniven til å skrape i malingen og male opp på nytt. Dype vertikale og horisontale spor i overflaten vitner om et tilsynelatende indre opprør, som om han ville tilintetgjøre søsterens død. Det finnes seks malte versjoner av motivet, utført over en periode på flere tiår, fra 1880-tallet og helt til sent på 1920-tallet. Kanskje følte ikke Munch at han klarte å dekke alle aspekter av minnet om den syke søsteren i ett bilde. Han syntes at den første versjonen ble for lite fargesterk, for grå og «tung som bly», men det var utvilsomt her den følsomt fremstilte sorgen fikk sterkest gjenklang. Komposisjonen er lik i alle maleriene, strippet for unødvendige detaljer. De senere utgavene er mer fargerike, og alle er litt ulike hverandre. På hver sin måte bidrar de til å nyansere Munchs erindring.

Grafiske versjoner av motivet

Noen år etter det første maleriet, da Munch begynte å arbeide med grafikk, laget han flere trykte versjoner av motivet. Først ute var den raderte utgaven fra 1894. Her har Munch lagt til et lite landskap under selve motivet, kanskje en hentydning til det den syke jenta lengter etter og ser gjennom vinduet.

Den mest kjente grafiske utgaven av motivet er likevel litografiet. I motsetning til maleriet og raderingen, konsentrerer litografiet seg om jentas hode, som er gjengitt med stor følsomhet og innlevelse. Denne krasse skrapingen i steinen gir litografiet noe av den samme stoffligheten som det første maleriet.

De mange forskjellige fargeutgavene av litografiet sier også noe om hvor viktig motivet var for Munch. I litografi må hver farge trykkes fra en egen stein, og her har han tegnet motivet ­­– eller deler av motivet – på hele seks steiner. Deretter er hver stein farget inn med forskjellige farger og trykt i forskjellige kombinasjoner. Dette skaper et stort spenn i fargegjengivelser, med tilsvarende variasjon i uttrykk. I mange eksemplarer er rødt i forskjellige nyanser en dominerende farge og skaper et inntrykk av feberens herjinger. Ansiktet forblir likevel blekt, som et frampek mot det som skal komme.

Et viktig element i både maleriet og raderingen, er trøst. Det kommer til uttrykk gjennom den bøyde kvinnen som rører ved jentas arm. I litografiet er det syke barnet alene, men i et par eksemplarer har Munch malt inn den eldre kvinnens ansikt etter at litografiet var trykket.

Det nesten dødningaktige hodet trøster kanskje ikke så mye, men det skaper likevel en menneskelig relasjon i bildet. Selv om Munchs motiv springer ut fra et personlig minne, er de mange versjonene han laget et uttrykk for en allmenn følelse av sorg.  

Denne teksten er basert på utdrag fra samlingskatalogen "Munch uendelig" som utgis i 2021.