Forskning på proveniens

Vi er som museum underlagt International Council of Museums (ICOM) etiske retningslinjer, som inneholder klar forpliktelse til proaktiv undersøkelse av proveniensen til verkene i våre samlinger. Washington-prinsippene fra 1998, med senere tilleggserklæringer, er signert av Norge, og legger derfor også etiske føringer for MUNCH.

Proveniensen til samlingene som forvaltes av MUNCH er overordnet sett enklere enn det som er tilfelle for mange andre museer. Til tross for at det er enkelte verk i den opprinnelige Munch-samlingen som ikke kommer direkte fra Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune, har langt de fleste av verkene aldri vært eid av andre enn Munch selv. Derimot er det flere verk i Stenersen-samlingen som fortsatt har mangelfull eller uklar proveniens.

Mangler informasjon 

Rolf E. Stenersen ga Stenersen-samlingen til Aker kommune, senere Oslo kommune, i 1936. Samlingen kom uten oversikt over proveniens eller dokumentasjon på ervervelse. Gaven til Aker Kommune var med den betingelse at det skulle bygges et hjem for samlingen, og når det ikke skjedde, disponerte Stenersen delvis over samlingen frem til sin død og tilføyde verk til samlingen, herunder Historien som ble tilført samlingen i 1939. Han stilte også selv ut bildene lenge etter 1936, bla. på Sogn Studentby, hvorfra samme Historien ble stjålet, og gjenfunnet. Fortsatt mangler vi vesentlig informasjon om samlingens proveniens samt annen data i vårt arkiv over samlingen.

Det er utilfredsstillende å ikke ha full kontroll på samlingens eierhistorikk. Samtidig er dette en situasjon som mange museer internasjonalt står i – ofte med flere og kompliserte saker. Derfor har mange museer de seneste årene etablert spesialiserte fagmiljøer som jobber med proveniensforskning, blant andre Staatliche Museen zu Berlin, Belvedere Museum og Albertina Museum i Wien, The Metropolitan Museum of Art i New York og Kunstmuseum Basel. Dette har ingen norske museer gjort foruten Henie Onstad Kunstsenter.

Verk med uavklart historikk

På MUNCH har vi løpende arbeidet med proveniensen til vår egne samling. Vi stiller også som faglig ekspertise ved henvendelser fra privatpersoner eller museer som trenger å avklare proveniensen til egne verk, og som vi kan bistå fordi vi sitter på en enestående kunnskap om Munch og hans kunstnerskap. Men det er fortsatt flere verk som har ufullstendig proveniens, og som vi ikke på egen hånd har klart å avklare historikken til:

RES.A.00074 Edvard Munch, Max Linde i seilerantrekk, 1904.

Verket var eid av Max Linde selv frem til 1925, deretter på Städtisches Museum i Breslau frem til 1938, der det blir beslaglagt av den tyske staten. Verket blir da kjøpt av først Harald Holst Halvorsen og senere Stenersen samme år. Vi kjenner ikke omstendighetene rundt Halvorsens ervervelse, etter at det ble avhendet fra museet i Breslau.

RES.A.00219 Edvard Munch, Harry Graf Kessler, 1906.

Verket har ingen eierhistorikk før 1939, da Stenersen kjøper verket på City Auksjon i Oslo. Dette er samme auksjon hvor Historien ble solgt av Florence Flersheim, men i dette tilfellet kjenner vi ikke til selgeren. Det er ingen som har gjort krav i forbindelse med eierskapet av dette verket.

RES.A.00012 Edvard Munch, Vinterlandskap fra Kragerø, 1910.

Verket ble kjøpt av den jødiske samleren Alfred Flechtheim i Kunstverein Barmen i 1912 og solgt videre på auksjon 1917 til ukjent kjøper. Senest i 1936 blir verket en del av Stenersen-samlingen. Vi vet at verket var på utstilling i Leipzig i 1929, og at det da var eid privat i Hamburg. Vi vet imidlertid ikke hvem eieren etter Alfred Flechtheim var, og kjenner heller ikke omstendighetene rundt

Stenersens ervervelse på 1930-tallet. Det er ingen som har gjort krav på eierskapet av dette verket.

RES.A.00315 Edvard Munch, Historien, 1913.

Verket ble kjøpt av Martin Flersheim i 1914, i forbindelse med Munchs utstilling i Frankfurt, og inngikk i familiens samling frem til 1939, da det ble solgt på City auksjon i Oslo. Det formodes at kjøperen var Blomqvist Kunsthandel, som senere samme år solgte maleriet videre til Stenersen. Det er uklart i hvilken grad salget av verket fra Flersheim skjedde under tvang eller ei, og det pågår en dialog med representanter på vegne av etterkommerne til Flersheim.

Vi konstaterer at vi ikke har gjort en grundig og systematisk gjennomgang av hele Stenersen-samlingen, siden samlingskatalogen som ble utarbeidet av Arne Eggum i 1974. Det betyr at det kan være flere verk i samlingen enn disse fire som har en mangelfull eller uklar proveniens.

Ønsker å styrke kunsthistorisk forvaltning

Vi erkjenner ansvaret vi har for å utarbeide en fullstendig proveniens for samlingen, selv om det både krever ressurser og kan føre til at vi må revurdere vår egen rett til eierskap. Vi er nå i gang med en kartlegging av hele Stenersen-samlingen, og vi kommer til å gå ut i bred, internasjonal offentlighet for å be om informasjon om verkene vi ikke har fullstendig eierskapshistorikk til. Videre er vi i gang med å se på hvordan den kunsthistoriske forvaltningen av samlingene kan styrkes, etter at det i alt for mange år er blitt nedprioritert. MUNCH er et kunstmuseum, og med det følger tydelige forpliktelser. Fordi forståelsen av eierskap, forventingene til proaktive undersøkelser og det etiske grunnlaget for å både stille og besvare spørsmål løpende endrer seg, må også vi endre oss.

Hvis man har informasjon om verkene som er nevnt ovenfor, kan man kontakte MUNCH.