Ifølge en analyse utført ved Bergen Kunstmuseum i 2000 av Marie von Möller og Janine Wardius, er det anvendt maling med varierende bindemiddel, men i alle fall i de rikere fargene antas det å være oljemaling. Originallerretet har 12–13 x 13–15 tråder pr. cm2, og er dublert.Årstallet etter signaturen har tidligere vært lest som «95» og maleriet tidfestet tilsvarende. En undersøkelse i 1964 konkluderte med at det sto «99» etter signaturen n.v., men at det til høyre for denne, rett over rammekanten, var en annen signatur som da ble lest som «M 94». Ved en fornyet undersøkelse i 2000 ble begge årstall lest som «94», det første riktignok med spørsmålstegn. Begge signaturer er malt med rødt.

Iranowska, Joanna, "What is a 'Good' Copy of Edvard Munch's Painting? Painting Reproductions on Display", i Culture Unbound. Journal of Current Cultural Research, Vol. 9, issue 1, 2017, s. 49, 52, 57

Alarcó, Paloma m.fl., Edvard Munch. Archetypes, utst.kat. Museo Thyssen-Bornemisza, Madrid 2015, fig. 28, s. 37, 88

Dijk, Maite van, "International artists at the Salon des Indépendants in Paris: the case of Edvard Munch (1896 and 1897)" i Foreign Artists and Communities in Modern Paris, 1870–1914. Strangers in Paradise, 2015, s. 46

Heller, Reinhold, "’Delvis meg selv’: En sammenligning mellom Edvard Munch og Vincent van Gogh" / "‘In part myself’: Edvard Munch and Vincent van Gogh compared ", Munch + Van Gogh, utst.kat. MM, Oslo 2015 og Van Gogh Museum, Amsterdam 2015, (norsk, engelsk og nederlandsk utg.), nr. 43, s. 74

Ritter, William, Edvard Munch / William Ritter, (originaltittel: Un peintre Norvégien. M. Edvard Munch, utgitt i 1906). Oversatt av Svein Erik Søland, etterord av Øivind Storm Bjerke, Oslo 2015, pl. 46, s. 45

Edvard Munch 1863–1944, utst.kat. MM og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 2013, kat.nr. 54, s. 133, 302

Gaillard, Nicole, "Munch: le triomphe de Carmen", i Couples peints. Esthètique de la réception et peinture figurative, Lausanne, 2013, s. 98

Clarke, Jay A., "Munchs ‘Pubertet’ som fiksert forvandling" / "Munch's ‘Puberty’ as metabolic moment", Ydstie, Ingebjørg, (red.), Edvard Munch. Pubertet/Puberty, utst.kat. MM, Oslo 2012, s. 48

Blegvad, Maria Kappel, "Edvard Munch – kunstneriske og litterære inspirationskilder = Edvard Munch – artistic and literary inspirations", Edvard Munch. Angst / Anxiety, utst.kat. ARoS Aarhus Kunstmuseum, Aarhus, 2012, kat.nr. 24, s. 68f, 75

Høyersten, Erlend G., "En ganske fantastisk historie / A truly amazing story", Edvard Munch. Angst / Anxiety, utst.kat. ARoS Aarhus Kunstmuseum, Aarhus, 2012, kat.nr. 24, 53

Sørensen, Jens Erik, "Kvinden / The Woman", Edvard Munch. Angst / Anxiety, utst.kat. ARoS Aarhus Kunstmuseum, Aarhus, 2012, kat.nr. 24, s. 171

Nierhoff-Wielk, Barbara, "Katalog. Die ausgestellten Werke", Edvard Munch – Rätsel hinter der Leinwand, utst.kat. Kunsthalle Bremen, Bremen 2011, s. 54

Bischoff, Ulrich, Edvard Munch 1863–1944: Images of Life and Death, Köln 2011, s. 44

Høifødt, Frank, Kunsten, kvinnen og en ladd revolver. Edvard Munch anno 1900, Oslo 2010, s. 74

Chang, Alison W., Negotiating Modernity: Edvard Munch's Late Figural Work 1900–1925, upublisert avhandling (PhD), University of Pennsylvania, Philadelphia 2010, fig. 4.7

Pettersen, Petra, "Quelques collectionneurs des oeuvres de Munch", Edvard Munch ou l'"Anti-Cri", utst.kat. Pinacothèque de Paris, Paris 2010, fig. 14, upaginertJunillon, Ingrid, Edvard Munch face à Henrik Ibsen: impressions d'un lecteur, Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B: Skrifter, vol. CXXXIII, Leuven / Peeters 2009, pl. XIV, s. 52

Bergen Kunstmuseum, katalog, Kunstmuseene i Bergen 2008, s. 84

Rutkowski, Eva, Edvard Munch's Frauen: Frauendarstellung in den frühen Gemälden des norwegischen Malers Edvard Munch, Saarbrücken 2008, s. 16ff, 71

Templeton, Joan, Munch's Ibsen: A Painter's Vision of a Playwright, København 2008, s. 118

Xani, Kirsten, "Ein Werk für den Menschen – Angst, Krankheit und Tod als Themen des Lebensfrieses, Munch revisited. Edvard Munch und die heutige Kunst, utst.kat., Dortmund 2005, s. 49

Sommer, Achim, "Aspekte des Figurenbildes im Spätwerk von Edvard Munch", Edvard Munch. Bilder aus Norwegen, utst.kat., Emden 2004, s. 76

Müller-Westermann, Iris,"’Die Zeit von Carmen’ – Zum Verhältnis der Geschlechter im Werk Edvard Munchs 1890-1920", Edvard Munch. Thema und Variation, utst.kat., Wien 2003, s. 69

Müller-Westermann, Iris, "Im männlichen Gehirn. Das Verhältnis der Geschlechter im Lebensfries ": "Mit Kopf und Hand. Zu Munchs Selbstverständnis als Künstler�?, Munch und Deutschland, utst.kat., München 1994, s. 35

Høifødt, Frank, "Livets dans", Kunst og Kultur, 1990, s. 171

Eggum, Arne, Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk, Oslo 1990, s. 97

Eggum, Arne, Edvard Munch. Malerier – skisser – studier / Edvard Munch. Peintures – esquisses – etudes, Oslo 1983, s. 130

Wilson, Mary G., "Edvard Munchs Woman in three stages. A source of inspiration for Henrik Ibsens When We Dead Awaken", The Centennial Review, Vol. XXIV, no. 4, 1980, s. 492

Heller, Reinhold, "The Iconography of Edvard Munch's 'The Sphinx'", Art Forum, Oct. 1970, s. 72

Langaard, Ingrid Lindbäck, Edvard Munch. Modningsår, Oslo 1960, s. 214

Glaser, Curt, Edvard Munch, Berlin 1917, rev. opplag: 1918, 1922, ill. s. 45