Den hvite grunderingen er antakelig lagt på for hånd, og teksturen i lerretet trer tydelig fram flere steder. Lerretet er et toskaftsvevd linlerret med ca. 12–14 x 12–14 tråder pr. cm2.Thurmann-Moe (Munch-museets kartotekkort) antar at bildet er malt med kasein, noe som ifølge ham skulle tilsi en datering til 1893 eller seinere. Tekniske undersøkelser har verken bekreftet eller avkreftet bruk av kasein, men olje er i alle fall brukt som bindemiddel.

Iranowska, Joanna, "What is a 'Good' Copy of Edvard Munch's Painting? Painting Reproductions on Display", i Culture Unbound. Journal of Current Cultural Research, Vol. 9, issue 1, 2017, s. 44f, 47

Schneede, Uwe M., "Bilder i samklang: Van Goghs ‘dekorasjon’ og Munchs Livsfrise" / "Pictures in concert: Van Gogh's 'Decoration' and Munch's Frieze of life", Munch + Van Gogh, utst.kat. MM, Oslo 2015 og Van Gogh Museum, Amsterdam 2015, (norsk, engelsk og nederlandsk utg.), s. 161

Endresen, Signe, "Mannen og kunstneren. Den mørke mannsfiguren i Edvard Munchs malerier 1891–1908", i Kjønnsforhandlinger. Studier i kunst, film og litteratur, Oslo 2013, s. 221

Lampe, Angela og Clément Chéroux (ed.), Edvard Munch. The Modern Eye / Edvard Munch. Der Moderne Blick / Edvard Munch. L'oeil moderne, utst.kat. Tate Modern, London 2012 / Schirn Kunsthalle, Frankfurt 2012 / Centre Pompidou, Paris 2011, s. 37, 83, 196, 203

Pettersen, Petra, "Livsfrisen 1918 i Munch-museet 2002 – en kort redegjørelse for billedutvalget", Edvard Munchs Livsfrise. En rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918, utst.kat., Oslo 2002, s. 139 Topalova-Casadiego, Biljana, "Studie av maleriteknikk i et utvalg av Edvard Munchs malerier", del av upubl. doktoravhandling, Praha 2002