Kunsten hans har hjulpet Amnesty

Lydarbeidene til Lawrence Abu Hamdan har sendt ham i retten som lydekspert – og til Syrias verste fengsel. Dette burde du vite om kunstneren som mottar Edvard Munch Art Award denne uka.

Den 12. februar mottar Lawrence Abu Hamdan kunstprisen Edvard Munch Art Award under en seremoni i Oslo Rådhus.

Ikke hørt om Edvard Munch Art Award? Les mer om prisen.

Hvem er Lawrence Abu Hamdan?

Hamdan er fra Amman, Jordan, og ble født i 1985. Han er utdannet fra Goldsmiths i London, der han har en doktorgrad fra studiet Forensic Architecture, Center for Research Architecture. Han er delvis oppvokst i Storbritannia, men bor i dag i Dubai. I 2019 vant Hamdan den prestisjetunge kunstprisen Turner Prize.

Les alt om det nye Munchmuseet i Bjørvika!

Hva mener Hamdan når han kaller seg «private ear»?

Lawrence Abu Hamdan gjør ofte etterforskende arbeid, gjerne på oppdrag fra organisasjoner, der lyd er hovedfokuset. Med tittelen «private ear» spiller han på uttrykket «private eye» - privatdetektiv – fordi han både forsker på lyd, samler bevis, og trekker sine egne konklusjoner basert på det.

Hvordan begynte han å jobbe med lyd?

Hamdan eksperimenterte mye med musikk i ungdommen. Han spilte flere instrumenter, var medlem i ulike band, og tilhørte det han kaller diy (do it yourself) musikkscenen i Leeds – der poenget var å utgi musikk og booke konserter og turneer uten innblanding fra den kommersielle musikkbransjen. Senere har han bygget på denne bakgrunnen i sitt kunstnerskap, hvor han kombinerer lyd, musikk, video og animasjoner i store installasjoner.

Hva ønsker han å si med kunsten sin?

En fellesnevner for kunsten hans er at den prøver å forstå av hvilken politisk betydning våre lyder og stemmer har. Samtidig fokuserer Hamdan på grupper av mennesker som ikke er vant til å bli lyttet til. Gjennom arbeidet sitt har han kommet tett på ofre fra mange av de verste konfliktene i verden.

Hvilke verk er han mest kjent for?

Videoen «Rubber Coated Steel» fra utstillingen Earshot har både fått oppmerksomhet og politiske konsekvenser. Her får vi ta del i en fiktiv rettssak etter et reelt drap på to tenåringsgutter på Vestbredden i mai 2014. Saken blir lagt frem for en dommer, og en lydekspert argumenterer for at to israelske soldaters forklaring om at de kun skjøt med gummikuler under den aktuelle episoden, må være løgn. Lydfremstillingene, som er delvis basert på ekte lydopptak, viser ikke bare at det ble avfyrt skarpe skudd, men også at drapene ble forsøkt kamuflert ved at det ble skutt med gummikuler. Hamdan ble først engasjert i saken på oppdrag fra organisasjonen Defence for Children International, og etter at verket hans fikk oppmerksomhet i pressen, måtte Israel gå tilbake på sine første forklaringer om våpenbruken. Etterforskningen ble også presentert for den amerikanske Kongressen som et eksempel på Israels motstand mot den amerikansk-israelske våpenavtalen. Filmen vant kortfilmprisen Tiger under Rotterdam internasjonale filmfestival i 2017.

I 2016 jobbet Hamdan sammen med Amnesty International og Forensic Architecture med å produsere en akustisk granskning av det syriske regimets skrekkfengsel Sayndaya. Over 13 000 fanger er blitt henrettet uten dom i fengselet siden 2011, men ingen journalister, observatører eller hjelpeorganisasjoner har fått slippe inn. Fangene måtte dessuten stort sett oppholde seg i stummende mørke, og det ble gitt dødsstraff for å snakke sammen. Hamdan fikk sitte ned med en gruppe overlevende, og basert på fangenes minner om lyder puslet han sammen rapporter som gir et visst innblikk i livet bak murene.

Hamdans arbeider har også blitt brukt som bevismateriale av Storbritannias asyl- og immigrasjonstribunal, som bruker dialekttesting som en del av prosessen med å fastsette asylsøkeres opphavssted. Kunstneren mener imidlertid det er absurd at man tror man skal kunne spore språk på denne måten – at lyder, ord og vendinger er trekk man plukker med seg underveis i hele livet, ikke kun på stedet der man er født.

Lawrence Abu Haman

Født 1985 i Amman, Jordan. Bor for tiden i Dubai, der hans kone jobber som kurator ved Jameel Arts Centre. Doktorgrad fra Goldsmiths i London i 2017, som en del av Forensic Architecture, Center for Research Architecture. Verkene hans er del av samlingene ved MoMA, Guggenheim, Centre Pompidou og Tate Modern. Har mottatt utmerkelsene Turner Prize (2019), Nam June Paik Award (2016), og flere filmpriser.