Dørene åpner: 18:30
Start:19:00
Språk: Norsk
Toppsalen har begrenset kapasitet, kom tidlig for å sikre en plass.
Husk å beregne god tid til å legge igjen sekker, paraplyer og flytende veske i de låsbare skapene i lobby.
Arrangementet er gratis, og billett garanterer ikke sitteplass. Kapasiteten er begrenset så kom tidlig for å sikre deg plass. Billetter som ikke løses innen 15 minutter før programstart kan gis videre.
Vi gjør oppmerksom på at arrangementet filmes. Be om anvisning til seter utenfor området som filmes om du ønsker det.
I serien Museumsprat inviterer MUNCH til samtaler med toneangivende personer som har markert seg med nye refleksjoner og perspektiver på kunstmuseenes rolle i dag.
I samtalerekken spør vi blant annet:
Hvordan kan kunstmuseene være relevante arenaer for offentlige diskusjoner? Hvordan kan vi styrke det kunstneriske økosystemet? Hvordan kan store institusjoner operere på en bærekraftig måte med transparens og omsorg? Hvordan kan vi inkludere marginaliserte grupper og utvikle rom for nye stemmer vi kanskje enda ikke kjenner? Hva er rollen til det kuratoriske, og kan den eksperimentelle refleksjonen få plass i museene, parallelt med et fokus for de langsiktige perspektivene i forskningen?
Kunstmuseene er del av et økosystem bestående av små og mellomstore kunstinstitusjoner, gallerier, kunstnere og andre kulturaktører. Museumsreformen fra 2003 innebar en rekke sammenslåinger av museer i Norge. Det har ført til at mer makt og midler har blitt samlet på færre institusjoner. Det har styrket mange av museene økonomisk, men har også skapt nye maktforhold, nytt byråkrati og høyere forventning til publikumstall.
Siden bevegelsen fra Tøyen til Bjørvika, har MUNCH vært opptatt av å utfordre hva et museum kan være. Samtidskunstprosjektet Munchmuseet i bevegelse (2015–2020) utgjorde en overgang mellom det gamle og det nye museet, og tok utgangspunkt i det kunstnerinitierte Prosjekt i Gamlebyen (PiG) fra 1994. Som en to år gammel institusjon i et nytt bygg i Bjørvika, og med et langt større mandat fra Oslo Kommune, er det desto viktigere å diskutere museets rolle. MUNCH vil fortsette å anerkjenne og støtte opp under det viktige arbeidet som gjøres for å fremme kunsten i byen og bidra til at kunstnere kan utvikle nye verk. MUNCH ser at ateliersituasjonen i Oslo er en stor utfordring for at kunstnerne skal kunne jobbe og leve i byen.
Ulike aktører i Oslo inngår i programmeringen, deriblant, UKS (Unge Kunstneres Samfund), Office for Contemporary Art Norway (OCA), Nitja, Kunstnernes Hus, Podium, Fotogalleriet, Oslo Kunstforening og Norsk Kuratorforening.
Jan Brockmann (født 1935 i Berlin) var den første direktøren for Museet for samtidskunst i Oslo. Denne stillingen hadde han fra 1988 til 1996. Under Brockmanns ledelse var Terskel et nøkkelord, og ga navn til både museets åpningsutstillinger og publikasjoner. På tidlig 90-tall var Museet for samtidskunst en arena for en rekke banebrytende gruppeutstillinger som In Site – ny britisk skulptur (1993) og Transitt – ny kunst fra Sveits (1993/94) med blant annet Pipilotti Rist. I tillegg viste museet separatutstillinger med toneangivende kunstnere som Christian Boltanski og Ilya Kabakov (begge i 1994). Museet hadde også Eksperimentrommet med stedsspesifikke installasjoner av yngre, norgesbaserte kunstnere.
Brockmann har bred undervisningserfaring. I 1961 ble han ansatt som lektor ved Norges lærerhøgskole i Trondheim. I 1970 ble han dosent i estetikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, der han fra 1980 var professor ved Institutt for form og farge. Fra 2000 til 2004 hadde han Henrik Steffens-professoratet i nordisk kulturvitenskap ved Humboldt Universität i Berlin.
I 2005 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for kulturlivet. Fra 2005 til 2011 var han rådgiver for Festspillene i Bergen.
Tone Hansen tiltrådte som direktør ved MUNCH i oktober 2022. Under hennes ledelse har museet arrangert en rekke utstillinger som skaper nye innganger til de tre kunstneriske nedslagsfeltene til museet: Edvard Munchs kunst, modernisme og samtidskunst. Blant disse utstillingene finner vi «Alice Neel. Hver person er et nytt univers», «Goya og Munch. Moderne profetier», «Corpus Infinitum» med Arjuna Neuman og Denise Ferreira da Silva, og «Jordsvingninger».
Fra 2011 til 2022 var Hansen direktør for Henie Onstad Kunstsenter. Der sto hun for en gjennomgående rehabilitering av bygningen og etableringen av et kunstfaglig program som strakk seg fra kjente navn som Pablo Picasso, Niki de Saint Phalle, Marc Chagall, Yayoi Kusama og Nikolai Astrup, til den samiske ledestjernen Nils Aslak Valkeapää og grafikeren og feministikon Zdenka Rusova, samt gruppeutstillinger som «Vi lever på en stjerne», «Every Moment Counts – AIDS and its feelings», med tverrkunstneriske, mangfoldige, avantgardistiske og samtidsrelevante perspektiver. Hun er forfatter av og redaktør for en rekke monografier og antologier.
I perioden 2016–2019 var Hansen rådsleder for Norsk Kulturråd. Hun var styreleder for PoMo - Posten Moderne museum i Trondheim frem til medio 2023, og har hatt en rekke andre styreverv i Skandinavia. Hansen er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo (1994–1998) og Kunsthøgskolen i Oslo som stipendiat (tilsvarende en PhD) fra 2003 til 2009.
Hansen er født i 1970 i Kirkenes, oppvokst i Klæbu (nå Trondheim), og er bosatt i Oslo.
©Tom Henning Bratlie, Klassekampen
