Oppstykkede ansikter og bisarre figurer, tekster der lys og mørke kjemper om plassen. Unica Zürn uttrykte seg gjennom ulike medier; hun tegnet, skrev anagram-poesi og prosa – samt hadde fotoprosjekter sammen med sin partner Hans Bellmer. Hennes kunst tematiserer lengsel og kjærlighet, hat og destruktivitet. Hun skildrer forholdet mellom kjønnene og den rystende erfaringen av at selvet kan slå store sprekker. Zürns personlige kamp fikk en tragisk utgang, hun valgte å avslutte sitt eget liv. Gjennom den sterkt personlige forankringen som finnes i hennes tekster og kunst gis det likevel rom for en mer allmenn samtale.
Sølvi Kristiansen vil i en innledning reflektere over hva Zürns kunstnerskap kan fortelle oss om individets kamp med og mot sine indre motsetninger. Innledningen følges opp av en samtale med Susanne Christensen, hvor man dykker videre inn i Zürns mangfoldige kunstnerskap og trekker forbindelseslinjer til Leonora Carringtons virksomhet som kunstner.
Samtalen foregår på norsk.
Programmet er arrangert i samarbeid med Norsk Psykoanalytisk Forening i forbindelse med utstillingen I villskapens øye.
Sølvi Kristiansen er spesialist i klinisk psykologi og psykoanalytiker i selvstendig praksis. Lærer og veileder ved Norsk psykoanalytisk institutt. Hun har tidligere arbeidet med møtepunktet mellom kunst og psykoanalyse, og har publisert artikler om smerte, forgjengelighet/tap og masokisme med utgangspunkt i henholdsvis Marguerite Duras, Rainer Maria Rilke og Leopold von Sacher-Masoch.
Susanne Christensen er forfatter, redaktør og kritiker. Boken hennes Leonoras Reise utkom i 2019 og handler om den britisk-meksikanske surrealisten Leonora Carrington.