Dørene åpner: 18:00
Språk: Engelsk
Start: 19:00 - beregn god tid til å komme deg opp i 12. etg
Toppsalen har begrenset kapasitet, kom tidlig for å sikre en plass. Blir det fullt, vil det være mulig å følge strømmen fra Amfi i Lobby.
Be om anvisning til seter utenfor området som filmes om du ønsker det.
Samtalen strømmes direkte her.
I serien Museumsprat inviterer MUNCH til samtaler med toneangivende personer som har markert seg med nye refleksjoner og perspektiver på kunstmuseenes rolle i dag.
I samtalerekken spør vi blant annet:
Hvordan kan kunstmuseene være relevante arenaer for offentlige diskusjoner? Hvordan kan vi styrke det kunstneriske økosystemet? Hvordan kan store institusjoner operere på en bærekraftig måte med transparens og omsorg? Hvordan kan vi inkludere marginaliserte grupper og utvikle rom for nye stemmer vi kanskje enda ikke kjenner? Hva er rollen til det kuratoriske, og kan den eksperimentelle refleksjonen få plass i museene, parallelt med et fokus for de langsiktige perspektivene i forskningen?
Kunstmuseene er del av et økosystem bestående av små og mellomstore kunstinstitusjoner, gallerier, kunstnere og andre kulturaktører. Museumsreformen fra 2003 innebar en rekke sammenslåinger av museer i Norge. Det har ført til at mer makt og midler har blitt samlet på færre institusjoner. Det har styrket mange av museene økonomisk, men har også skapt nye maktforhold, nytt byråkrati og høyere forventning til publikumstall.
Siden bevegelsen fra Tøyen til Bjørvika, har MUNCH vært opptatt av å utfordre hva et museum kan være. Samtidskunstprosjektet Munchmuseet i bevegelse (2015–2020) utgjorde en overgang mellom det gamle og det nye museet, og tok utgangspunkt i det kunstnerinitierte Prosjekt i Gamlebyen (PiG) fra 1994. Som en to år gammel institusjon i et nytt bygg i Bjørvika, og med et langt større mandat fra Oslo Kommune, er det desto viktigere å diskutere museets rolle. MUNCH vil fortsette å anerkjenne og støtte opp under det viktige arbeidet som gjøres for å fremme kunsten i byen og bidra til at kunstnere kan utvikle nye verk. MUNCH ser at ateliersituasjonen i Oslo er en stor utfordring for at kunstnerne skal kunne jobbe og leve i byen.
Ulike aktører i Oslo inngår i programmeringen, deriblant, UKS (Unge Kunstneres Samfund), Office for Contemporary Art Norway (OCA), Nitja, Kunstnernes Hus, Podium, Fotogalleriet, Oslo Kunstforening og Norsk Kuratorforening.
Laura Raicovich er en New York-basert skribent og kurator. Hennes nyeste bok Culture Strike: Art and Museums in an Age of Protest ble utgitt i 2021 av Verso Books. Hun er også redaktør og kurator for Protodispatch, en digital publikasjon med kunstneres syn på de lokale og globale forholdene som gjør arbeidet deres nødvendig; hun initierte dette forumet med Mari Spirito og Protocinema i 2022. Sammen med et kollektiv av kunstnere, musikere og kulturarbeidere åpnet Raicovich ‘The Francis Kite Club’ i 2023, en bar/kultur/aktiviststed i NYCs East Village. Før disse prosjektene var Raicovich direktør for Queens Museum og konstituert direktør for Leslie Lohman Museum of Art; hun var en Rockefeller Foundation Fellow ved Bellagio Center, og Tremaine Curatorial Fellow for Journalism ved Hyperallergic.
Tone Hansen (f. 1970 i Kirkenes) tiltrådte som direktør ved Munchmuseet i oktober 2022. Fra 2011 til 2022 var hun direktør for Henie Onstad Kunstsenter. Der sto hun for en gjennomgående rehabilitering av bygningen og etableringen av et sterkt kunstfaglig program med tverrkunstneriske, mangfoldige, avantgardistiske og samtidsrelevante perspektiver. Fra 2003 til 2005 var hun arbeidende styreleder for UKS (Unge Kunstneres Samfund). I perioden 2016–2019 var Hansen rådsleder for Norsk Kulturråd.
Foto: Michael Anglo
