Hvem var Edvard Munch?
I denne serien utforsker vi hvem Munch egentlig var gjennom ulike innfallsvinkler. I første episode dykker vi ned i kunstnerens selvportrett.
Regi & manus Liv Joelle Barbosa Blad. Produsert av MUNCH i samarbeid med Spindel Film. © Munchmuseet
Edvard Munch (1863-1944) er en av verdens mest kjente kunstnere. Gjennom livet lagde han rundt 80 selvportretter – hva kan vi lære om kunstneren gjennom måten han fremstiller seg selv? I videoen over utforskes tre av hans mange selvportretter.
Selvportrett (1895)
Litografi
I perioden før Munch lager dette selvportrettet blir også noen av hans mest kjente motiver skapt, som Skrik, Vampyr, Pubertet og Madonna. Han begynner å jobbe med grafikk, noe som gir ham stor frihet til å eksperimentere, og som også gjør det mulig å produsere kunst i større opplag. Særlig Madonna ble en bestselger, og det finnes i dag flere hundre grafiske eksemplarer av motivet. Dette arbeidet handlet om langt mer enn profitt. Munch endret nemlig trykkplatene underveis, slik at motivene endret seg. Også selvportrettet fra 1895 finnes i ulike versjoner, med og uten knokkelarm. Slik ble grafikken nok en kilde til kunstnerisk utvikling hos Munch.
Selvportrett i helvete (1903)
Olje på lerret
I denne perioden forsøker Munch å fornye seg som kunstner, ettersom de symboltunge bildene hans fra 1890-årene virker stadig mer utdaterte. Idet Europa våkner opp til en verden full av ny teknologi, transport, massemedier og urban livsstil, leter Munch etter nye måter å uttrykke seg kunstnerisk. Samtidig, året før han maler dette dramatiske selvportrettet, ender også det fire år lange turbulente forholdet til Tulla Larsen i en voldsom krangel, hvor det løsnes skudd fra en revolver Munch har liggende i huset. Munch skader hånden, en hendelse som preger ham resten av livet.
Selvportrett, med torskehode på tallerkenen (1940–42)
Olje på treplate
Sent i livet sluttet Munch å spise kjøtt, men han fortsatte å spise fisk, så pesketarianer er kanskje den riktige betegnelsen. Han hadde også humor. I et brev til sin venn Jens Thiis, trolig fra 1932–33, skriver han: «Som medlem av vegetarianersekten sier jeg: Omvend deg fra kannibalismen! Spis ikke dine onkler, tanter og små kusiner med blanke øyne, men spis, som lammet, liljen, liljekonvallen og gresset. Du er jo i grunnen allerede halvt vegetarianer – Cognac, burgunder og champagne er jo druens blod.»
I 1940 invaderer tyske tropper Norge. Munch er bekymret for hva som vil skje med bildene han har stående på eiendommen, og bestemmer seg for å testamentere mesteparten av boet og arbeidene sine til Oslo kommune.
Arven etter Edvard Munch utgjør en av verdens største samlinger fra én kunstner. Den dag i dag tar museet vare på nærmere 27 000 Munch-verk. I tillegg forvalter museet Munchs originale fotografier, trykkplater og litografiske steiner, og flere tusen tekster og brev, samt 9830 personlige eiendeler.
