Edvard Munchs filmer
I 1927 eksperimenterte Edvard Munch for første gang som filmfotograf.
Edvard Munch: Munchs filmer, 1927. © Munchmuseet
Opptakene Edvard Munch laget, kan best beskrives som en rekke sjarmerende forsøk av en amatør. Denne amatøren hadde likevel lang erfaring med å granske effekten av bevegelse innen billedkunst og fotografi.
Amatøropptak, som er sydd sammen i klippet over, ble tatt opp i Dresden, Oslo og på eiendommen hans Ekely. Et segment, en panorering over Studenterlunden i Oslo hvor en mann og en kvinne sitter på en benk, gjenspeiler Munchs maleri Kyssende par i parken fra 1904.
Edvard Munch: Kyssende par i parken (Linde-frisen). Olje på lerret, 1904. Foto © Munchmuseet
Et annet klipp viser en gjeng gutter som titter gjennom et gjerde mens vi observerer dem fra en høy vinkel – Munchs kløktige og humoristisk analyse av perspektiv. Kunstnerens filmfragmenter kjennetegnes av den samme eksperimentelle kameraføringen som 1920-tallets «bysymfoni-filmer.»
Se også: Opplev Edvard Munchs fotografier i den digitale utstillingen Det eksperimentelle selvet
En filmentusiast
Munch levde i filmmediets tidlige dager, og han var svært begeistret for det – han hadde til og med planer om å åpne sin egen kino. De korte snuttene han etterlot seg, kan minne om de populære filmene til Charlie Chaplin, men også det industrielle uttrykket i Mannen med filmkameraet av russiske Dziga Vertov.
Munch skjøt amatørfilmene sine sommeren 1927 med et Pathé Baby-kamera som han hadde kjøpt i Paris. Det bærbare kameraet, som kom på markedet i 1922, satte i gang en bølge av såkalte hjemmefilmer over hele verden. Projektøren som hørte til kameraet, og som Munch også eide, var tilsvarende rimelig og brukervennlig. Munchs filmkamera hadde fjærutløsning i stedet for en hånddreven sveiv, noe som gjorde det enklere for ham å filme med en jevn og stødig bevegelse.
Stillbilde fra Edvard Munchs film, 1927. © Munchmuseet
I filmene utforsket han mange av de samme virkemidlene som i fotografi, blant annet effekten av bevegelse over tid, med enda større humor og pågangsmot. Når Munch titter inn i kameraet, blir han en del av forestillingen om sitt eget jeg. Et jeg som siden skal bli projisert gjennom fremviser, og som gjør ham til en skuespiller i sin egen, utforskende samling av selvbilder.
Denne teksten er basert på arbeidet med den digitale utstillingen Det eksperimentelle selvet, som kan oppleves her.
Mer om Edvard Munch's fotografier og filmer finner du i boken Det eksperimentelle selvet. Edvard Munchs fotografier
