Dagny Juel (1867–1901)

Dagny Juel vokste opp fredelig og relativt fritt i en høyborgerlig familie på Kongsvinger. Hun studerte piano i Kristiania før hun i 1893 entret scenen i vinstuen kalt «Ferkelen» i Berlin, ledsaget av Edvard Munch, som hun hadde blitt kjent med i Kristiania. Dette året debuterte hun også som forfatter med novellen Rediviva, og Munch malte et portrett av henne i helfigur, der hun står i en svart kjole som nesten går i ett med den indigoblå bakgrunnen. Hun holder armene bak ryggen, og med hodet lett på skrå smiler hun mot betrakteren med et både vennlig og humoristisk uttrykk.

Juel var i Berlin for å fortsette musikkstudiene. Med sin dannelse, sin mystiske aura og sine eksentriske og grasiøse solodanser gjorde hun seg straks bemerket i det mannsdominerte kunstnermiljøet tilknyttet «Ferkelen». Hun var også inspirert av bohemenes ideer om fri kjærlighet og innledet raskt et tre uker langt forhold til August Strindberg, men hun skal ha avsluttet romansen fordi hun syntes han var for gammel og fetladen, noe som fikk den svenske dramatikeren til å legge henne for hat.

Ikke lenge etter innledet Juel et forhold av mer alvorlig art med den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski. De giftet seg i 1893, og sammen fikk de to barn, Zenon (f. 1895) og Iwa (f. 1897). Parets levende og livlige hjem i Berlin og senere i Krakow var sosiale og kulturelle samlingspunkt. I tillegg til å skrive egne tekster viet Juel mye av tiden til å oversette litteratur og fremme verk av andre forfattere i kretsen. Hun introduserte også Munchs kunst i Polen og skrev om norske kunstnere i tyske aviser.

Etter Juels debut med novellen Rediviva fulgte skuespillene Den sterkere, Ravnegård, Synden og Når solen går ned. I sentrum for disse tekstene står erotisk pågående kvinner som utfordrer de rådende kjønnsrollene. Sammen med ektemannen tok Juel også initiativ til innstiftelsen av litteratur- og kulturtidsskriftet Pan, som senere fikk stor betydning som talerør for den skandinaviske symbolismen.

Livet som forfatter, mor og forfatterkone var utfordrende både materielt og psykisk. Økonomien var anstrengt, og ekteskapet ble satt på prøve av Przybyszewskis gjentatte utroskap. I 1901 dro Dagny Juel ut på en reise med Wladyslaw Emeryk, en venn av henne og Przybyszewski, til Tbilisi i Georgia, der Emeryks far eide jord. Meningen var at Przybyszewski skulle komme etter, og at reisen skulle bidra til ekteskapelig forsoning. I Tbilisi ventet Juel i det lengste på ektemannen som aldri dukket opp. Vi kjenner ikke alle omstendighetene, men den 5. juni 1901 skulle Emeryk komme til å sette sluttpunkt for all ventingen da han skjøt først Dagny Juel og så seg selv. Dagny Juel ble bare 34 år gammel.

I dag er Juel blitt et feministisk ikon, og barndomshjemmet hennes på Kongsvinger huser Kvinnemuseet.

I den interaktive opplevelsen Munchs minner i lobbyen på museet inviterer vi barn og unge til å tre inn i Edvard Munchs kropp og bli en del av hans verden. Her kan man bebo ulike karakterer fra Munchs liv, blant annet den ettertraktede bohemen Dagny Juel.