August Strindberg (1849–1912)
Strindberg var en feiret og etter hvert verdensberømt svensk dramatiker. Med skuespill som Frøken Julie og romanen Røda Rummet stilte han spørsmål ved gitte moralske normer og klasse- og maktstrukturer. Som menneske og forfatter var han en provokatør som ofte havnet i konflikt med sine medmennesker, men han var også kjent som festens glade midtpunkt. Strindberg beveget seg også inn i mystikken med mål om å revolusjonere naturvitenskapene, og han var en selvlært maler.
Edvard Munch: August Strindberg. Litografi, 1896. Foto © Munchmuseet
August Strindberg vokste opp i et borgerlig miljø i Stockholm. Etter å ha gitt opp planen om å bli lege forsøkte han seg som skuespiller, noe som ledet ham til å begynne å skrive teaterstykker. Strindbergs ideal var «universalgeniet»: Han forfattet bøker om Sveriges og Stockholms historie, fordypet seg i kinesisk språk og kultur og beskjeftiget seg med okkultisme og alkymistiske eksperimenter. Dessuten var han en selvlært ekspressiv maler.
Verdensberømmelse oppnådde Strindberg som forfatter og dramatiker. Blant hans mest kjente verk er debutromanen Røda Rummet og teaterstykkene Frøken Julie og Et Drømspel. Edvard Munch ble kjent med Strindberg da han kom til Berlin i forbindelse med sin store «skandaleutstilling» i Berlins Kunstnerforening i 1892. Det var Strindberg som først oppdaget vinstuen G. Türkes.
Edvard Munch: Kunstnere rundt et bord. Zum schwartzen Ferkel. Fargestift, 1893 (sannsynlig). Foto © Munchmuseet
Den skrikende lyden av de armenske vinsekkene som hang i kjettinger utenfor og knirket i vinden, fikk forfatteren til å omdøpe stedet til «Den svarte grisungen». Her ble Strindberg en lederskikkelse for et miljø av tysk-skandinaviske litterater og kunstnere. I tillegg til å være intellektuell samtalepartner var Strindberg en festløve som likte å underholde med sang og spill ut i de små timer.
Strindberg og Edvard Munch hadde et felles prosjekt i ønsket om å utforske sjelelig dramatikk. I likhet med Munch opplevde Strindberg «skandalesuksess» i Berlin. Strindbergs stykke Faderen ble satt opp på den avantgardistiske teaterscenen Freie Bühne i 1890. Der ble stykket snart tatt ned av sensuren, noe som bidro til stor interesse for forfatteren. I 1892 ble Frøken Julie oppført samme sted. Sterke protester fra kvinner i salen førte til at det ikke ble flere forestillinger her.
Det var aldri stille rundt Strindberg, og han hadde stadige disputter og personlige konflikter. Strindberg skal ha innledet et kort forhold til den unge musikeren og forfatteren Dagny Juel da hennes venn Munch introduserte henne for kretsen i 1893. Hun skal etter hvert ha avvist ham og påpekt at han var både gammel og fetladen, noe som fikk Strindberg til å legge henne for hat.
Utsnitt av portrett av Dagny Juel, 1884.
I 1896 møttes Strindberg og Munch igjen i Paris. Gjensynet ble ikke så vellykket; Strindberg befant seg i en dyp livskrise og hadde utviklet sterkt paranoide trekk. Blant annet trodde han at Munch ville forgifte ham. Munch malte et portrett av Strindberg og laget et litografisk portrett av ham samme år.
Edvard Munch: August Strindberg. Litografi, 1896. Foto © Munchmuseet
At Munch hadde plassert en naken kvinne i den taggete borden rundt portrettet, og attpåtil glemt R-en i navnet hans så det ble stående «STINDBERG», falt ikke i god jord. Strindberg ble rasende og truet Munch på livet. Munch måtte pent lage en ny versjon der kvinnen var fjernet og R-en i navnet satt på plass (se versjon øverst i saken).
