Barnefortellinger av Lene Ask

I utstillingen Edvard Munch Uendelig får barna sin egen opplevelse, gjennom kikkehull i veggen. Her kan de oppdage små scener som lar dem reflektere over Edvard Munchs temaer på egne premisser.

Kikkehullene er basert på små tekster skrevet av forfatter Lene Ask, og knyttet til temaene SKRIK, NAKEN og Å DØ. Disse tekstene kan du lese for barna før, under eller etter besøket i utstillingen.

SKRIK

Om kvelden vokser mørket. Da ser jeg ikke hva som er der inne, men jeg hører lyder. Når det blir stille, holder jeg pusten og venter på det som kan komme.

Når lyset kommer er ikke lydene lenger farlige, de kommer jo fra deg. Vet du at du snorker når du sover? Jeg legger hodet mitt på magen din. Da gynger det opp og ned, som om jeg var på en båt. Du er kilen.

Naken

Hvis jeg hadde myk pels som deg, trengte jeg ikke å kle på meg om morgenen. Når vi leker sammen, løper jeg så raskt jeg kan mellom trærne. Du løper alltid etter, men om sommeren blir du for varm og må ligge helt stille i skyggen. Da er jeg glad jeg er meg, for jeg har ikke pels og kan være helt naken.

Før kunne jeg danse ute i regnet uten å tenke på at noen så meg. Nå er det som om jeg bærer andres blikk med meg overalt. Jeg blir flau selv når jeg er alene. Heldigvis er ikke blikket ditt farlig.

Å dø

Du er den mykeste jeg vet om, men det er ikke bare derfor jeg elsker deg. Jeg liker at du kommer når jeg roper og at du alltid blir så glad av å se meg. Du trøster meg når jeg er trist og leker med meg når jeg er alene. Det er som om du forstår meg, selv om jeg ikke sier et eneste ord.

Når noen slutter å puste, ser det ut som om de sover. Jeg kiler deg på magen, men du ligger helt stille. Ingen bor i kroppen din lenger. Jeg får nesten ikke puste, selv om det ikke er jeg som er død. Hvem skal jeg elske nå?