Vampyr får nytt liv

Vampyr er et av Edvard Munchs aller mest kjente motiver. Et av de fire maleriene som finnes ble lagt for salg på Sotheby's i New York i 2008, og prisen endte på 258 millioner kroner. Versjonen som omtales i denne saken ble stjålet i 1988, men kom til rette igjen.

Edvard Munchs til tider utradisjonelle bruk av materialer og eksperimentelle teknikker gir bildene hans et helt eget utseende – og en rekke utfordringer for museets konservatorer, som har ansvar for å bevare og forske på samlingen. Når det kommer til det svært kjente maleriet Vampyr er det imidlertid først og fremst fernissen som ble brukt da maleriet ble konservert i 1957 som er årsaken til problemene vi ser i dag. Ferniss er det transparente, lakklignende laget som beskytter overflaten mot støv, smuss og luftfuktighet, og som samtidig metter fargene og skaper en jevnere overflateglans. 

Les mer om bakgrunnen til Vampyr, som opprinnelig fikk tittelen Kjærlighet og smerte.

Skadet samling

Da Oslo kommune overtok Edvard Munchs samling etter hans død i 1944, var mange av verkene svært skadet. Det gjaldt også Vampyr fra 1893, der malingslagene er brutt ned og større deler av lerretets nedre kant rett og slett er borte, sannsynligvis som følge av fuktskader. 

I 1957 ble det skadede originallerretet derfor dublert – limt opp på et støttelerret – og maleriet ble påført kitt og retusjert slik at det skulle se ut slik det var før skadene oppsto. Retusjeringsteknikken som ble brukt kalles tratteggio, og går ut på at konservatoren maler inn de tapte områdene med fine linjer og streker som får maleriet til å virke komplett når det ses på avstand. Den retusjerte delen forblir gjenkjennelig på nært hold. Teknikken ble utviklet for store arbeider av freskoer, og av respekt for den originale kunstneren, slik at retusjen skal kunne adskilles kunstnerens malestil og teknikk. Den er imidlertid mye sjeldnere brukt på mindre verk som Vampyr. 
 
På denne tiden var det også vanlig å fernissere – lakke – overflaten, både av estetiske grunner og for å beskytte fargelaget. Det ble også gjort med denne versjonen av Vampyr. 

Bør fjernes

Fernissen er problematisk av flere årsaker. For det første antar vi at den har trukket inn i fargelaget og endret utseendet på maleriet. For det andre er fargelagets feste til fernisslaget sterkere enn festet til lerretet under. Fernissen ligger på toppen og trekker fargelaget litt opp og sammen, og vi risikerer at det vipper av små biter med både farge og ferniss. Selv om vi ikke med sikkerhet kan fastslå hva som vil skje om vi lar maleriet være i dagens forfatning, er det en stor risiko for at situasjonen forverres.  
 
Mellom 2016 og 2018 ble 23 av Munchs fernisserte malerier undersøkt for blant annet å finne ut av i hvilken grad fernisslaget utgjorde skade på maleriene, og om det var forsvarlig å fjerne dette. I tilfellet Vampyr har man konkludert med at fernissen kan og bør fjernes. Jo lenger vi venter, jo vanskeligere kan det bli å fjerne den. 

sletting av spor

Prosjektet som nå er igangsatt, går ut på å fjerne alle spor fra restaureringsarbeidet som ble gjort i 1957. Først vil fernisslaget bli forsøkt fjernet med de nyeste og mest skånsomme metodene. Deretter vil retusjer og kittinger fjernes, trolig med samme metode. I rapporten fra restaureringen i 1957 ser man at det også er påført et fernisslag mellom den originale overflaten og retusjene, en såkalt retusjeringsferniss. Denne må også fjernes før arbeidet med å gjenoppbygge maleriet kan starte. 

Etter at ferniss, kittinger og gamle retusjer er fjernet, vil maleriet fremstå med store skader og synlige rifter. Nye integrerte retusjer vil deretter påføres – disse skal ikke synes, men fremstå som en forlengelse av det originale fargelaget. Alle materialene som brukes vil være holdbare og stabile, men også reversible. Det er ikke uvanlig å måtte rebehandle gamle retusjer, da disse endrer seg forskjellig fra de originale fargelagene, og vil bli synlige over tid. 

endre for å bevare

MUNCHs veiledende prinsipp når det kommer til estetisk konservering, er å bevare samlingen i den tilstanden den var i da kommunen overtok. Flere av bildene vi stiller ut har synlige skader og merker som er blitt en naturlig del av verkene. 

Årsaken til at vi velger en annen linje med Vampyr, er at maleriet har fremstått med betydelige retusjeringer så lenge det har vært tilgjengelig for publikum. Det er rett og slett slik vi kjenner dette verket. Ved å behandle det nå stoppes en pågående nedbryting, og verket blir stabilisert slik at det på sikt fremstår i bedre stand enn før rebehandlingen.   

Prosjektet gjennomføres med støtte fra Bank of America.