Jazz på Munch: Arild Andersen Group

PROGRAM:

1900- Jazz på Munch starter med DJ (i cafeen)
1930- Foredrag med Lars Finborud (i salen)
2100- Jazz på Munch fortsetter med konsert 2100 (i salen)

Utstilling er åpen frem til 2100
Baren er åpen frem til 2400

OM KONSERTEN

ARILD ANDERSEN - BASS
GARD NILSSEN - TROMMER
HELGE LIEN - PIANO
MARIUS NESET - SAXOFON

Denne konsert er basert på konsertserien "European Jazz Legends", hvor Arild Andersen i 2016 var en av 15 utvalgte europeiske musikere. Han tok med seg Helge Lien og Gard Nilssen på denne konserten som ble avholdt 15 April 2016 i Teateret i Gutersloh i Tyskland. Nå er trioen samlet igjen, og i tillegg har de med seg Marius Neset på saksofon.

Arild Andersen sier selv dette om konserten:

"Fra jeg var 29 år har jeg hatt med musikere som er yngre enn meg (Jon Balke ,Pål Thowsen, Nils Petter Molvær ,Tore Brunborg, Lars Janson , Bugge Wesseltoft, m.fl ). Det har alltid vært en egen energi. For noen år siden hørte jeg Marius Neset og Gard Nilssen i Molde og tenkte at disse må jeg ta med når anledningen byr seg. (...) Helge Lien har jeg vært oppmerksom på i mange år og når jeg skulle gjøre konserten i Tyskland var Helge et naturlig valg. Alle tre er nå veldig etterspurt og opptatte musikere, så det å få samlet disse til en konsert er spesielt i seg selv …før vi har spilt en eneste tone. Dette gleder jeg meg til."


FOREDRAG: HØYDEPUNKTER FRA MUSEETS MUSIKK- OG PERFORMANCEHISTORIE

Med forfatter og kurator Lars Mørch Finborud

Visste du at Terry Riley, David Tudor og Bill Evans har spilt på Munchmuseet? At Günther Grass, Eugenio Barba, Karin Krog og den kamerunske elektro-pionéren Francis Bébey alle har gjort opptredener på Tøyen? Og hva skjedde egentlig da Kjartan Slettemark og Sture Johannesson protesterte i et stort puddelkostyme utenfor museet i 1975?

Munchmuseets musikk- og performanceprogram 1963-2000 utgjør et unikt kapitel i norsk scenekunsthistorie. Det er den eneste scenen i landet som i 40 år utelukkende har vært drevet av kvinner, og museet har vært ledende i arbeidet med å sette fokus på barn og innvandrere. Samtidig er det fortellingen om et museum som ikke har greid å bestemme seg for om det skal være et levende kultursenter eller et visningssted for Munchs kunst.