Arv (1897-1899) og Gengangere
Edvard Munch, Arv, 1897-1899. Olje på lerret. Foto: Halvor Bjørngård, Munchmuseet
I maleriet Arv har Munch malt en gråtende mor som sitter med sitt døende barn på fanget. Ideen til bildet fikk Munch da han besøkte et sykehus for syfilissyke i Paris på 1890-tallet, og bildet regnes som en symbolistisk framstilling av syfilis. Arv ble tidlig satt i sammenheng med Ibsens drama Gengangere (1881). Begge verkene omhandler arvelig syfilis, og både Munch og Ibsen benytter symboler som et bærende virkemiddel.
Analyseoppgave:
Hva er det som gjør at dette bildet ikke er en naturtro gjengivelse av virkeligheten? Hvilke virkemidler bruker Munch i bildet? Pek på noen symbolistiske trekk ved maleriet. Hvilke stemninger fremmes i verket? Hva gjør Munch for å få fram dette?
Tekstoppgave:
Under står det to sitater; det første er en replikk av Osvald fra slutten av Gengangere, det andre er Munchs tolkning av sitt eget bilde der han også gir en «stemme» til det syke barnet. Bruk dramateksten, Munchs bilde og sitatene under til å sammenligne:
- Osvald-skikkelsen og syfilisbarnet
- Fru Alving og moren på Munchs bilde
Osvald: Jeg har ikke bedt dig om livet. Og hva er det for et slags liv, du har givet mig? Jeg vil ikke ha' det. Du skal ta' det igen!
Barnet stirrer med store dype øyne inn i den verden det ufrivillig er kommet inn i. Sykt og engstelig og spørrende ser det ut i rommet – forundret over det smerteriket det er kommet inn i og spørrende «hvorfor?, hvorfor?». Det var den alminnelige Gjengangerfornemmelse og foreldrenes forpliktelse jeg ville ha frem.
