Vigeland + Munch

Bak mytene

To giganter i norsk kunsthistorie, Edvard Munch og Gustav Vigeland, vies for første gang en omfattende felles utstilling. Deres arbeid, utvikling og ambisjoner har mange interessante likhetsstrekk som gir publikum anledning til å oppdage nye forbindelser mellom de to.

Kjøp billetter

Munch (1863-1944) og Vigeland (1869-1943) virket samtidig. Den ene arbeidet først og fremst som maler og grafiker, den andre som billedhugger. Med bare seks års aldersforskjell hadde de tilhørighet til samme omgangskrets og samme kunstneriske strømninger i tiden. I en periode bodde og arbeidet de til og med vegg-i-vegg i Berlin.

Munch og Vigelands tilknytning til hverandre blir ofte nevnt, men har likevel ikke vært gjenstand for mer dyptgående undersøkelser – mange har en oppfatning av de to som rivaler. Denne utstillingen ønsker å klargjøre forbindelsene mellom dem ved å presentere kunstnerskapene parallelt, fra deres første læreår ved Den Kongelige Tegneskole i Kristiania til tiden som veletablerte kunstnere på henholdsvis Ekely og Frogner. En rød tråd i utstillingen er deres felles utviklingshistorie når det gjelder valg av motiver. For eksempel når de fulgte samtidens trender og gjenga angstfylte skikkelser, tvetydige kjærlighetsmotiver eller mørke dommedagsmotiver. Det er arbeidene til den unge og mer ukjente Vigeland som her trekkes frem, den gang hans skulpturer hadde et mer dramatisk innhold og et mindre format enn slik vi kjenner dem fra Vigelandsparken. Et senere interessant fellestrekk finner man i kunstnernes arbeid med monumentale gjengivelser av opphopede menneskekropper, som da Munch malte Menneskeberget og Vigeland modellerte Monolitten.

Det finnes mange interessante koblinger som åpner for nye innfallsvinkler til to av kunstnere. Fra gjensidig påvirkning og felles inspirasjonskilder, til tematiske og formale likheter. I enkelte tilfeller er det vanskelig å skille dem fra hverandre, mens man i et større perspektiv tydelig ser markante forskjeller.

Samtidens oppfatning av Munch og Vigeland som tidstypiske kunstnere rundt 1900 blir undersøkt og trukket frem i utstillingen. For eksempel som når Sigbjørn Obstfelder i 1894 entusiastisk skriver at de begge var kunstnere «[...] hvis værker udtrykker et sammenhængende verdensbillede». Den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski (1868-1927) står også sentralt ved å være den første som publiserte tekster om dem begge internasjonalt. Han var en betydningsfull skikkelse i Berlins kunstmiljø på 1890-tallet, der mange skandinaviske kunstnere oppholdt seg – deriblant Munch og Vigeland. Przybyszewski var svært begeistret for de to nordmennene, som han oppfattet som eksemplariske for periodens tidsånd.

Munchs arbeid med skulptur er en hittil ukjent side ved hans kunstnerskap. Etter 1900 forsøkte han seg som billedhugger ved flere anledninger, noe som resulterte i flere mellomstore skulpturer i leire, gips og bronse. For første gang presenteres et utvalg av disse for publikum, slik at man kan få bedre kjennskap til Munchs eksperimentering med tredimensjonal form. Blant annet vises hans monumentale skulptur Menneskeberget sidestilt med modeller av Vigelands Monolitten.

Foruten maleri, skulptur, tegning og grafikk, vil utstillingen bestå av brev, fotografier, avisartikler, tidsskrifter og bøker. Utstillingen har kommet i stand ved godt samarbeid med Vigeland-museet og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som begge har lånt Munchmuseet viktige verk.

I forbindelse med utstillingen publiseres en gjennomillustrert katalog, der blant annet Stanislaw Przybyszewskis tekst Edvard Munchs verk fra 1894 publiseres for første gang på norsk og engelsk. Przybyszewskis tekst om Gustav Vigeland, På sjelens veier, fra 1895 er også gjengitt, i tillegg til en rekke nye kunstfaglige artikler.