MELLOM KLOKKEN OG SENGEN

ET KONSENTRERT BLIKK PÅ EDVARD MUNCH SOM MALER

Etter å ha vært vist med stor suksess i San Francisco og på Metropolitan Museum i New York, kommer Mellom klokken og sengen til Munchmuseet. Utstillingen viser mange av Munchs ubestridte mesterverk, med utgangspunkt i et av hans aller siste og mest bevegende selvportretter.

Edvard Munchs bilder har en spesiell evne til å bevege mennesker. De treffer en menneskelig nerve og kommuniserer med mange. Selv om vår forståelse av Munch i dag har endret seg fra hans egen tid, er dette noe som fortsatt gjelder. Noe av det grensesprengende i det han satte seg fore som ung kunstner, lå i hans ønske om å skape et uttrykk for fortettede følelser og stemninger – slik han kjente det og hadde sett det i sitt eget liv. Men samtidig skulle det gi gjenklang hos andre. Det skulle være bilder fra det moderne sjeleliv, som han selv kalte det.

En ting er å ha noe på hjertet, noe helt annet er det å være i stand til å realisere det som et kunstnerisk verk. Munch hadde en relativt kortvarig kunstnerisk skolering. Han var på mange måter selvlært og tok til seg det han trengte. Hva er det Munch klarer å gjøre i sine malerier som gjør dem så overbevisende? Utstillingen Mellom klokken og sengen forsøker å svare på dette spørsmålet. Den viser et utvalg av noen av Munchs mest besettende malerier fra hele hans seksti år lange kunstnerskap. Utstillingen inneholder kun malerier. Her er det verken grafikk, tegninger eller fotografier. Et slikt konsentrert fokus gjør det mulig å gå i dybden på hvem Munch er som maler.

Kjøp billetter

I utstillingen beveger vi oss fra Munchs tidlige verk – hvor han skraper ut malinglagene i overflaten som om bildet er en uferdig og sårbar hud – til motiver fra 1890-årene, hvor malingen er så terpentin-fortynnet og lett påført at oljeteknikken nesten kan minne om akvarell. Han lar gjerne deler av lerretet stå umalt eller skinne gjennom halvt transparente fargeslør. I senere bilder utover på 1900-tallet ser vi hvordan han både driver opp fargeintensiteten og lar malingstrøket bli et selvstendig uttrykksbærende element. Det er påfallende hvor variert Munch arbeider med de maleriske virkemidlene. Noe annet er hvordan han eksperimenterer med tidligere motiver på stadig nye måter i utprøvingen av maleriets muligheter.

Parallelt med den eksperimenterende og utprøvende måten å male på er Munchs bilder nesten alltid båret av en form for drama som konfronterer betrakteren. Dramaet kan imidlertid også være mer innadvendt, slik som i det sene selvportrettet Mellom klokken og sengen.

Utstillingen er et samarbeid mellom Munchmuseet, San Francisco Museum of Modern Art og Metropolitan Museum i New York