MÅNEOPPGANG MARLENE DUMAS & EDVARD MUNCH

Du trenger ingen forkunnskaper eller kjennskap til Dumas’ kunstnerskap for å la deg forføre. Den
nederlandske kunstneren er kjent for sine visuelt sterke malerier, om det er olje på lerret eller akvarell på papir. Hun konfronterer oss med motiver som er utført med kjappe, tilsynelatende spontane strøk av tynn maling. Dumas har en ekspressiv og direkte tilnærming til motivene sine, som som oftest består av portretter eller figurkomposisjoner.

En av Dumas’ Munch-favoritter er en serie litografier kalt Alfa og Omega (1908) som hun så utstilt da
hun besøkte Munchmuseet for første gang, i 1981. Hovedtemaene i denne burleske fabelen er også
en del av utstillingen, der den kretser rundt uskyld som glir over i ensomhet, forførelse, erotikk, angst
og død. Dumas har vært fascinert av Munch i en årrekke, men det var ifølge henne selv først via sin
malerkollega René Daniëls (f. 1950) at hun lærte å se Munch. Hun trekker derfor også inn malerier
av Daniëls, som du kan se side om side med hennes egne og Munchs.

Kjøp billetter

Utstillingens tittel, Måneoppgang, er hentet fra litografiet med samme navn, der vi ser figurene Alfa og Omega som ser ut på den gylne månesøylen som skinner i havet. Dumas assosierer måneoppgang med noe kvinnelig, med noe magisk og romantisk, samtidig som måneoppgangen peker frem mot mørket som følger med natten som kommer. Dette er egenskaper som også karakteriserer utstillingen, der den følger Alfa og Omegas historie som bygger seg opp fra lyset mot mørket: fra uskyld og forelskelse, via lengsel og begjær, til sjalusi og undergang.

Fascinasjonen for tekst tilknyttet egne arbeider er noe Dumas og Munch har til felles; begge er opptatt av fortellinger rundt kjærlighet, angst og død. De har begge et poetisk språk, med en særegen stil der prosa og poesi blandes. Dumas mener Munch maler moderne kjærlighetshistorier, ikke bare om menn og kvinner, men om mennesker og natur: om hvordan vi alle kjemper med hengivenhet, fremmedgjøring og død. Om Munch skriver hun: Ja, han forstår natten med sine skygger. Likevel stråler hans verk av lys.