Jorn + Munch

Den danske kunstneren Asger Jorn var kompromissløs og ambisiøs på kunstens vegne. I tråd med avantgardens ideer skulle kunsten utfordre konvensjoner og bidra til å utvikle mennesket og samfunnet. For Jorn ble Edvard Munch en nøkkelfigur i dette prosjektet. 

Kjøp billetter

Som ung kunstner var Asger Jorn (1914-73) en del av det avantgardistiske og surrealistiske kunstnermiljøet i København i 1930-årene. Det er imidlertid først i 40-årene at Jorn finner frem til et personlig kunstnerisk uttrykk. Rett etter fredsslutningen i 1945 reiste Jorn, drøyt 30 år gammel, til Oslo for å se en omfattende retrospektiv utstilling med Edvard Munch i Nasjonalgalleriet.

Da Munch gikk bort i 1944 var hans navn og kunst godt kjent på den internasjonale kunstscenen. Som i dag var det arbeidene fra 1890-årene han da var mest kjent for. Men i utstillingen i Nasjonalgalleriet var det i hovedsak arbeider fra den senere perioden av Munchs kunstnerskap, det vil si fra perioden etter århundreskiftet, som var utstilt. Fra før av hadde Jorn god kjennskap til Munchs tidligere kunst, men Munchs senere arbeider overrasket ham, og gjorde inntrykk.

BAK UTSTILLINGEN

Bli med bak utstillingen Jorn+Munch. Hvorfor er denne utstillingen laget? Hva har kuratoren tenkt? Hvordan er det å jobbe med utstillingsdesign? Og hva er egentlig inspirasjon? Få svar på disse spørsmålene og kom tettere inn på møtet mellom Asger John og Edvard Munch.

Hos den sene Munch oppdaget Jorn en maler med et direkte, spontant og intenst uttrykk. Uttrykket ga resonans hos den unge kunstneren som da hadde bakgrunn fra surrealismens spontane maleri. Den maleriske frigjørelsen som Jorn finner hos Munch er hovedtema for utstillingen Jorn+Munch.

Man kan konstatere at det skjer en endring i Jorns arbeider etter at han så Munchs kunst i Nasjonalgalleriet. Jorn var særlig opptatt av Munchs heftige fargebruk og hans direkte og gestiske malemåte i arbeidene etter århundreskiftet. Han lot seg også inspirere av den organiske og svungne linjeføring man finner i Munchs arbeider fra 1890-årene. I denne perioden endres Jorns formspråk og malemåte markant.

Jorns forhold til Munch gir seg ikke bare uttrykk i formale berøringspunkter. Man aner også en dypere tematisk og malerisk forbindelse mellom de to kunstnerne. Jorn har kommentert forbindelsen skriftlig, men den kommer også til uttrykk ved at han enkelte steder siterer fra visse motiv- og komposisjonsformer hos Munch.

Fra slutten av 1940-årene og flere år fremover fremstår Munch som et utfordrende og viktig referansepunkt for Jorns kunstnerskap, uten at Munch av den grunn kan betraktes som en uttømmende forklaringsnøkkel for Jorns kunst.

I en større sammenheng ser vi i denne utstillingen nærmere på Munchs betydning for utviklingen av det modernistiske maleriet i siste halvdel av det 20. århundre, så vel som hvordan Munch, som en blant flere andre, har vært med på å prege senere generasjoner kunstnere – i dette tilfellet Asger Jorn.