To ikoniske kunstnere i en lenge etterlengtet utstilling

Skrevet av André Gali

Kunstverdenen har ventet lenge på en utstilling som denne, sier Munchmuseets Magne Bruteig, som sammen med blant andre Maite van Dijk fra Van Gogh Museum i Amsterdam har kuratert den første store utstillingen med både Edvard Munch og Vincent van Gogh siden 1912. Jeg har snakket med van Dijk og Bruteig om likhetspunkter mellom de to kunstnerne, og kuratorene kan love både ikoniske motiver og verk du neppe tidligere har sett.

Hvordan oppstod tanken om en utstilling med Edvard Munch og Vincent van Gogh?

Maite van Dijk: Det lå nok i luften at det er forbindelseslinjer mellom Munch og Van Gogh. Det hender at folk forveksler de to kunstnernes arbeider. Ved Van Gogh Museum gjorde vi en undersøkelse der vi så på hvilke spørsmål som ofte ble stilt om Van Gogh; ett av dem var «hvorfor er ikke Skrik i dette museet?». Folk trodde altså at dét var Van Goghs motiv. Det viser at de ser en sammenheng mellom de to kunstnerne. Da vi så nærmere på et Munch-maleri for fem år siden, forstod vi at det ville være en storartet idé å vise disse to ikoniske kunstnerne sammen, så vi tok kontakt med Munchmuseet i Oslo og Magne Bruteig, og de viste interesse for ideen.

Magne Bruteig: Da Maite tok kontakt med oss, ble jeg straks begeistret for tanken, for det er jo ikke bare et bredt publikum som ser sammenhenger mellom disse kunstnere. Jeg tror kunstverdenen har ventet lenge på en utstilling som denne. I 1912 var det en berømt utstilling som inneholdt enda flere bilder av Van Gogh og Munch, som del av en stor oversiktsutstilling av moderne kunst. Siden den gang har disse to kunstnerne ikke vært sett sammen i et slikt omfang. Vi har hentet frem et stort antall verker, noen svært kjente, i tillegg til verker som er viktige i denne sammenhengen, men som sjelden er vist.

Munch og Van Gogh var begge i en etableringsfase som kunstner på 1880-tallet og vanket i noen av de samme miljøene, og begge reiste til Paris ved flere anledninger. I hvilken grad kjente kunstnerne til hverandre?

Magne Bruteig: Munch ble etter hvert interessert i Van Gogh og kjente godt til kunsten hans. Et sted i tekstene sine refererer han til Van Gogh på denne måten: «Ild og glød var i hans pensel de få år han brente seg opp for sin kunst». Munch følte nok at han delte en type lidenskap med Van Gogh, han beundret iallfall kunstnerens energi.

Maite van Dijk: De vanket i noen av de samme miljøene i Paris og kjente de samme menneskene, men det er ikke noe som tyder på at de har truffet hverandre, selv om det hadde vært mulig. Ved flere anledninger hadde Van Gogh nettopp forlatt byen da Munch ankom, og vice versa, men vi vet at begge besøkte en bestemt utstilling i 1889, så vi kan jo forestille oss at de møttes. Men det er altså ingen kilder som bekrefter det, så det blir ren spekulasjon.

Vil dere si at Munch var påvirket av Van Goghs kunst?

Magne Bruteig: Det er ofte vanskelig å snakke om innflytelse, fordi kunstnere alltid plukker opp ideer fra det de ser, men jeg vil si at Munch i høyeste grad lot seg inspirere av Van Goghs arbeider. Vi vet at Munch generelt var godt orientert om andre kunstnere, at han absorberte veldig mye av det som foregikk rundt ham, og at han kjente godt til tidens banebrytende kunstnere. Kunsthistorikeren Julius Meier-Graefe, en venn av Munch fra tidlige år, var svært opptatt av Van Gogh. Tidlig på 1900-tallet skrev Meier-Graefe begeistret om Van Gogh og mer kritisk om Munch, og det kan se ut som om Munch endret stilen litt etter dette. Meier-Graefe var den første som skrev utførlig om det kunstneriske slektskapet mellom de to kunstnerne.

Maite van Dijk: Som Magne påpeker, er innflytelse et vanskelig ord å bruke når vi snakker om kunst, det handler mer om en poetisk tolkning av en annens arbeider, som så bearbeides til noe annet. Men særlig etter 1900 kan man se at Van Gogh har hatt innflytelse på Munchs landskapsmaleri. Man ser også likheter mellom Van Gogh og Munch i den dristige fargebruken og i måten de benytter perspektiv og konstruerer sine komposisjoner.

Paris var åpenbart viktig for begge kunstnernes utvikling – hva forgikk der på denne tiden?

Magne Bruteig: Paris var avgjørende for begge. Det var etter møtet med Paris at de utviklet seg til de kunstnerne vi i dag kjenner som Munch og Van Gogh. De registrerte alt det nye som foregikk på kunstfronten, prøvde ut nye teknikker og overtok det de hadde bruk for fra ulike kunstnere. Både impresjonisme og post-impresjonisme var viktige strømninger i tiden. Paul Gauguin var viktig for begge, særlig for Van Gogh, men Munch lot seg også inspirere.

Maite van Dijk: Gauguin og Van Gogh tilbragte også tid sammen, men de hadde ulike oppfatninger av kunstens mål, og den tragiske slutten på vennskapet er berømt. Van Gogh ville at kunsten skulle handle om hverdagen og komme fra hjertet. I følge Gauguin burde den komme fra hodet. Også Munch så på hjertet som kilden til kunst.

Begge kunstnerne hadde dramatiske liv, og mytene om dem synes å understreke forbindelsen mellom dem. Hvilken betydning har kunstnernes liv hatt for dere i arbeidet med denne utstillingen?

Magne Bruteig: Man må nok si at Van Goghs liv var mer dramatisk, men Munchs liv hadde også sine dramatiske episoder, og han opplevde et nervøst sammenbrudd i 1908. En interessant omstendighet er det beslektede protestantiske miljøet begge vokste opp i. Van Goghs far var prest i Den reformerte kirke; Munchs far var lege, med en sterk religiøs legning.

Maite van Dijk: I tilbakeblikk tror jeg vi gjør livene deres viktigere enn de var på grunn av kunsten. Det brede publikum er nærmest besatt av livene deres, som fremstilles i ren Hollywood-stil. Men det kan være vanskelig å skille mytene fra kunstverkene. Jeg tror ikke mytene er så viktige for å forstå kunsten, og jeg tror begge museene strever med å dreie oppmerksomheten tilbake til kunsten.

Er det noen bestemte verker dere ønsker å nevne som skal vises i utstillingen?

Maite van Dijk: I enkelte verker kan du ane at Munch må ha sett et bestemt maleri av Van Gogh, men jeg føler at noen av de viktigste bildene er de som ikke er slående like, men som har dét felles at de presenterer et sterkt budskap til publikum om menneskelig lidelse, kjærlighet, åndelighet … Utstillingen vil ha en egen avdeling med de bildene som sterkest formidler temaer knyttet til menneskets eksistens – med Skrik plassert ved siden av et bilde av Van Gogh som viser en hveteåker under tordenskyer. Begge motivene handler om naturens krefter, men billedbruken er helt forskjellig. Her finner jeg kjernen i utstillingen.

Magne Bruteig: For å nevne noen favoritter, vil jeg rette oppmerksomheten mot et par tegninger av Van Gogh – de er gjennomgående kraftfulle og imponerende dyktig utført. Blant utvalget av tegninger i utstillingen finner vi en vakker tidlig pennetegning av en allé med bjørketrær og en sen tegning fra hagen i asylet – gjort med sivpenn – som viser trær overgrodd av slyngplanter.