Sammenligner seg ikke med Munch

Skrevet av André Gali

Når det gjelder hvordan vi leser følelsestilstander var Munch like viktig som samtidens psykoterapi, sier samtidskunstner Bjarne Melgaard. I vinter skal han stille ut side om side med Edvard Munch, en kunstner han beskriver som sin favoritt.

Du er tidligere blitt sammenlignet med Edvard Munch, både når det gjelder kunstneriske problemer og tematikk, og med hensyn til malerisk stil. Hvilke følelser vekker en slik sammenligning?

Jeg har liten sans for sammenligningen – fordi jeg ikke sammenligner meg selv, eller det jeg gjør, med andre kunstnere. Jeg er langt mer interessert i å skape et individuelt univers enn å plassere meg selv i historiske kontekster altfor tidlig. Jeg tror det er farlig å skrive sin egen historie mens man ennå lever. Men Edvard Munch er avgjort min favoritt, og det er en ære å få vise mine egne arbeider sammen med hans.

Hva tenker du om å stille ut sammen med Munch i et museum som er viet kunstneren?

Jeg synes det er flott å kunne stille ut i Munchmuseet med egne ting ved siden av hans, men jeg mener også at Munchs arv kunne vært mer oppdatert. Han var en langt mer kontroversiell figur i sin samtid enn det han blir betraktet som i dag. I virkeligheten var han en enestående kunstner som etablerte parametere for hvordan vi oppfatter og beskriver følelser i dag. I den utviklingen var Munch like viktig som samtidens psykoterapi. Han var heller ikke redd for å beskrive psykologiske tilstander som folk har problemer med selv i dag.

Dine arbeider blir gjerne beskrevet som provoserende og kontroversielle, begreper som ofte ble brukt også om Munchs arbeider – hva tenker du om denne siden av din kunst?

Jeg tror det bare er deler av min kunstneriske praksis som virker provoserende; det er også mulig at det er denne siden folk flest ønsker å se. Men jeg mener absolutt at det ikke var min bevisste hensikt å provosere. Jeg arbeider simpelthen med mennesker og temaer som interesserer meg i øyeblikket og som er en del av min livsstil. Dessuten – det som virker så provoserende i mine arbeider provoserer ikke nødvendigvis meg som person. Det kan ganske enkelt være noe som fascinerer meg og som jeg ønsker å utforske, og ikke noe mer. Og det skal uansett lite til for å provosere kunstverdenen. Det er ganske lett å gjøre folk opphisset. Det er more å lage litt røre iblant.

Du og Munch deler temaer som sex, sykdom og død. Er dette temaer som du føler det er viktig å utforske i din egen kunst?

De mange beskrivelsene av mentale tilstander i Munchs kunst, som sjalusi, melankoli, depresjon og ensomhet er like viktige for meg som temaene sex, død og sykdom. Mitt eget bidrag i utstillingen vil avgjort berøre de temaene. Uansett så er død, sex og sykdom uunngåelige temaer i vår sivilisasjon, som har gått til helvete, så jeg antar det er umulig å ignorere dem. Jeg føler virkelig at vi er fortapt, at vi lever i en sivilisasjon som allerede har gått direkte til helvete. Slutten på det hele ligger allerede bak oss. I så måte regner jeg med at liv og død vil være sterkt til stede i utstillingen.

Du skal vise nye arbeider – kan du si litt om det, og knytter det an til Munch på noen måte?

Jeg skal vise en serie malerier laget i samarbeid med motemerket 69, som holder til i California og først og fremst arbeider med denim på svært marginale og utforskende måter. Jeg ønsket å blande inn en referanse til mote for – på en måte – å bli kvitt noe av den støvete atmosfæren som omgir Munch. Til andre malerier er det festet kroker, med alt fra badehåndklær til smykker hengende foran bildene. Egentlig planlegger jeg ikke utstillingene mine i særlig detalj på forhånd, men like før bildene skal henges opp, for å gi rom for mer improvisasjon. Jeg tror sluttresultatet blir temmelig kompakt sammenlignet med Munch, og på en måte refererer det slett ikke til ham som den historiske figuren vi kjenner. Jeg har mitt eget høyst personlige forhold til Munch og det tror jeg vil være opplagt når dere ser utstillingen og mitt bidrag.