Edvard Munchs malingtuber og verktøy

I Munchmuseets magasiner finnes en stor samling av Edvard Munchs kunstverktøy bestående av blant annet omlag 1.400 malingtuber, paletter, pensler, bindemidler, kritt, fettstifter og blyanter. Høsten 2014 startet museets konserveringsavdeling et prosjekt der målet er å registrere og dokumentere hvert av objektene, i tillegg til å analysere innholdet i malingtubene. Hensikten med prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap om Munchs materialer, maleteknikk og materialenes aldringsegenskaper.

I tidsrommet 2009–11 utførte museets konserveringsavdeling et samarbeidsprosjekt med Kulturhistorisk museum i Oslo. Prosjektet, som ga analyseresultater for noen få utvalgte tuber, resulterte i artikkelen «Exploring an artist's practice: Edvard Munch's paint tubes», som ble publisert i boken The Artist's Process: Technology and Interpretation (2012). Høsten 2014 kunne konserveringsavdelingen gjenoppta arbeidet med Munchs malingtuber, fordi vi da hadde anskaffet instrumenter som tillot analyser av innholdet. Prosjektet er omfattende, og er delt i flere faser.

I første fase vil vi gjennomgå all fotografisk og skriftlig dokumentasjon som allerede foreligger om materialet, men som er ufullstendig. Samtidig vil vi registrere og fotografere hvert eneste objekt. I neste fase tar vi ut mikroprøver fra alle malingtubene. Intensjonen er å analysere alle prøvene med de spektroskopiske metodene vi nå har tilgjengelig ved museet.

Malingtubene er av forskjellig merke, og flere av dem har gått ut av produksjon. Vi vil analysere både bindemidler, pigmenter og tilsetningsprodukter i tubeinnholdet, noe som har stor betydning for malingens fysiske egenskaper. Særlig påvirker bindemidlene malingens optiske egenskaper, påførings- og ikke minst aldringsegenskaper. Det finnes god dokumentasjon på når de forskjellige malingtypene ble utviklet og kom på markedet. I perioden fra 1856 til 1930, altså det tidsrommet Munchs tuber stammer fra, ble en rekke nye pigmenter og materialer tatt i bruk. Slik informasjon kombinert med analyseresultatene av tubenes innhold er et viktig verktøy for å besvare spørsmål om ekthet og datering.

Parallelt med at vi utfører analyser av originalmateriale, vil vi bygge opp et referanseregister Referanser er i denne sammenhengen materialer med en kjent kjemisk sammensetning, som blir kjørt gjennom alle analyseinstrumentene. Referansene vil anvendes i sammenlignende analyser med originalmaterialet, som blant annet malingtubene, for å forenkle tolkningen av disse.

I sluttfasen vil vi bygge opp en database til bruk i videre forskning på Munchs maleteknikk, materialbruk og nedbrytingsfenomener i kunstverkene. Analyseresultatene vil på forespørsel også være tilgjengelige for eksterne forskere, kunstnere, studenter og andre interesserte.

Prosjektet er et sentralt bidrag til museets arbeid med å ivareta og bygge opp ny kunnskap om Munchs materialer og materialbruk, for best mulig å bevare kunstsamlingen. Oppbygging av et referansereferanseregister, parallelt med kjemiske analyser av originale materialer, er essensielt for å besvare spørsmål om samlingens tilstand. Økt kunnskap om den kontinuerlige kjemiske og fysiske nedbrytningen i maleriene er en forutsetning for å kunne utvikle mer «skreddersydde» konserveringstiltak, og større viten om originale materialer og maleteknikk vil også bli et stadig viktigere verktøy i forbindelse med kunstverkenes ekthet og datering.