Forskning

En av Munchmuseets viktigste oppgaver er å utvikle kunnskap om Edvard Munch og hans kunst. I dette arbeidet står museets forskning sentralt. Primært defineres våre forskningsprosjekter i to hovedkategorier, der vi skiller mellom forskning innen kunsthistorie og konservering. Vi vil her gi en introduksjon til noen av museets viktigste pågående forskningsprosjekter innen begge felt.

Edvard Munch testamenterte sin samling på nærmere 28.000 kunstverk til Oslo kommune i 1940. I den testamentariske gaven inngikk også omkring 15.000 objekter, som blant annet består av Munchs private bibliotek, pressearkiv, møbler og arbeidsredskaper. I tillegg omfattet gaven også et tekstmateriale på cirka 15.000 sider som eksempelvis inneholder kommentarer til egne verk, litterære tekster og generell korrespondanse. Denne omfattende og unike gaven forvaltes av Munchmuseet, og vår kontinuerlige forskning på samlingen kan betraktes som museets grunnforskning.

Den kunsthistoriske forskningen

Systematisering, katalogisering og forskning har pågått siden Oslo kommune mottok samlingen for over 70 år siden, og etableringen av Munchmuseet i 1963 intensiverte arbeidet ytterligere. Av tidligere prosjekter som har vært spesielt viktige å realisere kan nevnes verkskatalogene for henholdsvis Edvard Munchs grafikk (2001) og maleri (2008), begge utarbeidet under ledelse av førstekonservator Gerd Woll.

I forlengelse av verkskatalogene for grafikk og maleri ble det i 2014 etablert et tilsvarende forskningsprosjekt som omhandler Munchs tegninger. Prosjektet, som innbefatter omkring 7.000 tegninger, skal innen en periode på tre år resultere i en nettbasert, komplett verkskatalog samt en bredt anlagt publikasjon som vil gjøre denne delen av Munchs kunstnerskap kjent for et stort publikum, og bli et viktig verktøy for forskere over hele verden.

I tillegg til verkskatalogene er det også gjort et omfattende arbeid de senere årene med å digitalisere og tilgjengeliggjøre Munchs egne tekster og hans korrespondanse med blant andre venner, familie, kunstner- og forretningsforbindelser. Prosjektet, som kalles eMunch, er nå inne i tredje fase der brev og annen korrespondanse som Munch mottok katalogiseres, digitaliseres og publiseres av museet med hjelp fra frivillige på nettet. I tillegg arbeides det også med å oversette deler av hans tekster til andre språk, som blant annet engelsk.

I museets forskningspraksis inngår også samarbeid med andre institusjoner som understøtter og komplementerer vår egen kompetanse. Her kan vi nevne samarbeidet med Universitetet i Oslo og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som ble etablert i 2012. Ved siden av årlige konferanser dreier samarbeidet seg om å utvikle et større, internasjonalt forskningsprosjekt på Munchs kunst. Prosjektet har tittelen Munch, Modernism and Modernity, og skal særlig undersøke Munchs posisjon i relasjon til en bredere kunsthistorisk diskusjon om modernismen. Munch regnes gjerne som en nøkkelfigur for symbolismen og ekspresjonismen omkring 1900. Samtidig har hans sene verk fra 1910 og fremover blitt sett på som mindre viktig og nærmest marginalt i forhold til den videre utviklingen av modernismen utover på 1900-tallet. Dette prosjektet vil være nyskapende ved at det problematiserer den etablerte forståelsen av modernismen med utgangspunkt i en figurativ, nordisk kunstner som Munch. I tillegg til de deltagende institusjonene vil prosjektet involvere et nettverk av internasjonale forskere, ledet av blant andre den internasjonalt kjente Munch-forskeren Patricia G. Berman, professor ved Wellesley College i Massachusetts.

I tillegg til institusjonelle samarbeid er Munchmuseet også avhengig av kontinuerlig å styrke kompetansen internt. Konservator Lars Toft-Eriksen er nå i ferd med å påbegynne en doktorgrad på Munchs kunst, som del av et doktorgradsprogram ved Universitetet i Oslo. Prosjektet har tittelen Re-reading Rolf Stenersen's Story of Munch and the Myth of Genius. Som tittelen antyder, dreier det seg om en kritisk undersøkelse av den rolle forestillingen om kunstnergeniet har spilt i mottagelsen av Munchs kunst. Ikke minst har Rolf Stenersens populære bok Edvard Munch: Nærbilde av et geni (1944) spilt en viktig rolle i så måte, og vil bli analysert i dette arbeidet. Nylig delte også Universitetet i Oslo ut et doktorgradsstipend viet Munchs kunst til Gustav Jørgen Pedersen. Hans prosjekt On the Modern Life of the Soul: Edvard Munch and the Question of Human Existence vil undersøke hvordan tenkningen rundt menneskets eksistens i fin-de-siècle-perioden kommer til uttrykk i noen av Munchs tidlige bilder.

Forskning innen konservering

En sentral oppgave i Munchmuseets konserveringspraksis er å fremskaffe ny kunnskap om Edvard Munchs arbeider og hans materialbruk. Det innebærer blant annet analyser av materialer, nedbrytningsprodukter og innholdet i tidligere tilførte komponenter. Resultatet av slike analyser øker våre muligheter til å finne egnede metoder som best mulig bevarer Munchs kunst for fremtiden.

For å trekke frem ett eksempel kan vi nevne Munchs maleri Arbeidere i snø (1913-15). Dette verket har ved flere anledninger vært ønsket til interne og eksterne utstillinger, et ønske som har måttet avvises på grunn av den dårlige tilstanden. Maleriet illustrerer særlig godt konsekvenser av Munchs arbeidsprosesser, materialbruk og tidligere konserveringsbehandlinger. Den dårlige tilstanden på mange av hans verk forklares ofte med at de ble malt eller oppbevart utendørs. I prosjektet der vi undersøker og behandler Arbeidere i snø, fokuserer vi imidlertid på hvilken betydning materialene og tidligere behandlinger kan ha hatt for verkets nåværende tilstand.

I et annet prosjekt fokuserer vi også på tidligere konserveringsbehandling. Mange av Munchs malerier ble utsatt for en tilnærmet standardisert behandling i tiden etter hans død. Blant annet ble det limt en papirkant langs alle oppspenningskantene for å stabilisere fargelag og bunnmateriale. Over tid har overskudd av det brukte limet forårsaket skader i fargelagene langs kantene av maleriene. Det har lenge vært en utfordring å finne metoder for å fjerne limet uten samtidig å skade original maling. Formålet med prosjektet har derfor vært å teste hvilke rensemetoder som kan brukes uten å påføre maleriene nye skader.

Interessen for å vise Edvard Munchs kunst er stor, og enkelte malerier er så godt som kontinuerlig utstilt. Dette kan føre til konflikt mellom bevaring og formidling av kunstverkene. Bleking og fargeendring er observert i flere av maleriene i Munchmuseets samling. Hva er det som har skjedd, og hvorfor? Vi vil i et kommende prosjekt undersøke et antall utvalgte malerier og analysere hvilke konsekvenser lyseksponeringen har hatt for dem. Målsetningen er å utarbeide konkrete anbefalinger til eksponeringstid over for eksempel en fem- til tiårsperiode.